Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor plasseres sesongarbeidere i selvforsyningsregnskapet?

Strenge smittevernregler for arbeidsinnvandring skaper problemer for bønder som er avhengige av utenlandsk sesongarbeidskraft. Regjeringen behandler næringer svært ulikt.

Tung jobb: Det er ikke gjort i en håndvending å skaffe 30.000 motiverte sesongarbeidere innenfor landegrensene. Foto: Heiko Junge / NTB
Tung jobb: Det er ikke gjort i en håndvending å skaffe 30.000 motiverte sesongarbeidere innenfor landegrensene. Foto: Heiko Junge / NTB

NRK skrev om Christel Taranger Freberg og Bernt Freberg på Nøtterøy som fikk ti arbeidsledige nordmenn henvist fra Nav for å høste asparges. Kun fem av dem dukket opp, tre gikk før de fikk begynt å jobbe og de siste to ga opp i løpet av dagen, ifølge bøndene.

Ungdom og arbeidssøkende får kritikk for å ha lav arbeidsmoral og ikke ta mulighetene som byr seg. Norske matprodusenter får kritikk for å være avhengige av arbeidsinnvandring. Men det er flere sider av saken.

Det kan høres ut som en vinn-vinn-løsning: Å sende arbeidsledige ut på åkrene, der bøndene desperat trenger arbeidskraft. Men det er ikke gjort i en håndvending å skaffe 30.000 motiverte ansatte innenfor landegrensene.

Ikke når det er snakk om ugunstige arbeidstider og lange arbeidsdager, ofte uforutsigbare, gjerne utendørs i all slags vær. Ikke når dagpengene fra Nav blir byttet med en minste tarifflønn på 123 kroner timen.

Ville slike betingelser passert og blitt akseptert i en annen millionbedrift i en annen bransje? Antakelig ikke, verken av arbeidstaker eller hos arbeidsgiver.

Annonse

Regjeringen lovet i revidert nasjonalbudsjett 40 millioner kroner for å få norsk ungdom og arbeidsledige ut i åkeren. Men den sa nei til forslaget fra Ap om at Nav kunne gå aktivt ut på relevante studiesteder, høyskoler og universiteter for å rekruttere motiverte sesongarbeidere.

Per i dag får bøndenes sesongarbeidskraft unntak fra innreiserestriksjonene kun hvis de har spesialkompetanse man ikke finner i Norge. Kontrasten mellom hvordan industrien og landbruket behandles av regjeringen er stor. Vi husker hvordan de - etter direkte sms-kontakt med lobbyister i Norsk Industri - åpnet for unntak i karantenereglene for utenlandsk arbeidskraft.

Det er åpenbart all grunn til å være på vakt mot importsmitte av koronaviruset. Men i verste fall må norske bønder bare pløye ned råvarene, i mangel på folk til å høste dem. Det meningsløst om matressurser skulle gå til spille på den måten. Når smitteverntiltakene lettes bør regjeringen derfor åpne for å slippe inn kritisk utenlandsk arbeidskraft.

Deretter må det jobbes politisk med flere langsiktige spørsmål. Hvordan er landets reelle selvforsyning hvis vi ikke evner å høste den maten som produseres med norske ressurser? Hvordan vil myndighetene og jordbruket selv jobbe for å rekruttere norske arbeidstakere til næringa framover?

Hvor lenge kan man godta en minstelønn på 123 kroner for deltidsansatte i jordbruket - langt under andre bransjer? Vil norske forbrukere akseptere dyrere mat, for å øke inntektene i landbruket?

Da er vi tilbake til jordbruksoppgjøret.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ny regjering - ny retning for jordbruket?