Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor ble det av distriktspolitikken?

Sp nådde et bunnmål i VGs siste måling. Men så har heller ikke distriktspolitikk vært tema i TV-debattene.

Motvind: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i travel valgkamp. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Motvind: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i travel valgkamp. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Senterpartiet nådde et bunnmål på 11,3 prosent oppslutning på Respons Analyses måling for VG og Bergens Tidende torsdag. Fra 15,3 prosent på forrige ukes VG-måling.

I denne målingen får Ap, Sp og SV til sammen 79 mandater, og vil trenge støtte fra Rødt eller MDG for å få flertall på Stortinget.

Det er viktig å repetere at en meningsmåling ikke er valg. Og at målingene spriker. Samtidig viser et snitt av målingene at Sps oppslutning er noe fallende.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er naturlig nok misfornøyd med målingen, men trøster seg med at Sp har et "enormt trøkk" ute i landet. Det trøkket kan bli avgjørende, både for et regjeringsskifte – og for Sps innflytelse i en rødgrønn regjering. Sps kandidater og valgkampapparat vet også at "det ikke er over før det er over".

Hva kommer Sps fall på meningsmålingene av? Det spekuleres i mange spalter og leirer. Noen holder fram at Sp ikke er klare nok i klimapolitikken.

En vel så nærliggende forklaring er at Sps kritikk av Solberg-regjeringas sentraliseringspolitikk får lite rom i debattene på TV. Distriktspolitikken, som mange velgere er opptatt av, manglet både i statsminister-debatten i TV2, og i NRKs partilederdebatt. Få kan konkurrere med Sp og Vedum når det gjelder troverdighet i debatten om sentrum-periferi.

Samtidig ser det ut til at Vedum er i ferd med å bli pressens "nye Støre". I den forstand at det er feil når han ler – og feil når han ikke ler. Etter NRKs partilederdebatt i Arendal, ble Vedum kalt "sint", fordi den karakteristiske latteren uteble. Temaene var alvorlige. Hva om han hadde ledd? Vedum viste alvor og engasjement, naturlig nok.

Innad i partiet går debatten om Vedum og Sp er klare nok i EØS-spørsmålet. Det er skapt en viss tvil om Sp virkelig vil ut av EØS. Få EØS-motstandere har tro på at det går an å forhandle med EU om en bedre avtale før en sier opp avtalen. Det er også urealistisk, ikke minst etter erfaringene med brexit.

Det spekuleres i om Sps EØS-strategi går ut på å "bekjempe EØS innenfra, slag for slag, til den rakner". Det er i så fall en strategi som ikke kan målbæres. En upraktisk strategi, som må bli uklar i en valgkamp. Sps økte oppslutning i fagbevegelsen, henger i stor grad på en tydelig EØS-motstand. Samtidig som store deler av Sps grunnfjell ser det som avgjørende å komme ut av EØS for å kunne beholde folkestyret.

Internt i Sp går også debatten om partiledelsen i for stor grad er påvirket av en høyrefløy i partiet, etter at Vedum sa at en regjering av Ap og Sp kunne forhandle "begge veier" i enkelte spørsmål i Stortinget.

Men Sp har ennå tid til å bringe klarhet i EØS-spørsmålet, sette distriktspolitikken på dagsorden og få fram avstanden til Høyre. Som sagt: Det er ikke over før det er over, når valglokalene stenger 13. september.

Neste artikkel

Om å bruke Putin til eget formål