Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvem forstår alvoret?

Klimaendringene krever handling – også i utmarka. Skogsektoren må binde mer karbon og erstatte fossilt karbon.

Skoggjødsling: Ett av de utredede klimatiltakene som regjeringen ikke har satset på. Foto: Nibio
Skoggjødsling: Ett av de utredede klimatiltakene som regjeringen ikke har satset på. Foto: Nibio

Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold lanserte nylig i Nationen at Senterpartiet kommer med en klimaskogplan. Han snakker om å plante mer, skjøtte bedre, gjødsle fornuftig og avvirke større mengder skog.

– Alle er klar over potensialet, men man har ikke iverksatt noen tiltak for å øke opptaket av CO₂. Vi ser nå at opptaket fra norsk skog vil gå ned fram mot 2030. Da har vi mislyktes, sier Myhrvold. Det har han rett i.

– Senterpartiet har ikke forstått alvoret, sier fagsjef Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet. Han mener forslaget "kun bygger på næringsinteresser" og "særinteresser".

Det er grunn til å minne om at det handler om sektoren som kan drives i alle landets fylker, som trekker halvparten av norske klimautslipp ut av atmosfæren fortløpende gjennom fotosyntesen, og som har 21.000 direkte arbeidsplasser. Dette er fellesinteresser, ikke særinteresser.

Skogen i Norge legger på seg 10,6 millioner kubikkmeter i året, etter hogst. Tilveksten kommer hovedsakelig i områder som ble avvirket og/eller tilplantet i tiårene etter krigen. Mens avvirkningen har holdt seg stabil de siste tiårene, har plantetallet sunket. Dersom tendensen holder seg, vil årlig netto klimabinding i skog etter hvert synke, påpeker Nibio.

Annonse

Bedre blir det ikke av at skogeierne – og skogforvaltningen – lar store skogområder hogge uten at de senere blir plantet til igjen. Bare i kystfylkene fra Vest-Agder til Nordland gjaldt det 270.000 dekar i tiårsperioden 2006–2015.

Manglende foryngelse reduserer karbonbindingen kraftig og strider mot skoglovens krav. Verken forvaltningen eller skogeierorganisasjonene har klart å få bukt med problemet, til tross for at loven er klar og dokumentasjonen bokstavelig talt står i skogen.

"Verken forvaltningen eller skogeierorganisasjonene har klart å få bukt med problemet, til tross for at loven er klar."

To omforente rapporter fra landbruks- og miljøforvaltningen peker på at planting av skog på nye arealer, og gjødsling av skog i de siste årene før hogst, vil gi betydelig økt binding av karbon på kort og lang sikt, med akseptable miljøkonsekvenser.

Rapportene har ligget i departementenes skuffer i henholdsvis sju og åtte år.

I 2016 fikk de selskap av en ny rapport fra miljø- og skogforvaltningen og Nibio: "Vern eller bruk av skog som klimatiltak". Konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak.

I rapporten heter det: "FNs klimapanel viser at en vesentlig økning av blant annet bruk av biomasse til substitusjon av fossile og utslippsintensive produkter på global skala vil kunne være nødvendig for å nå et mål om å holde temperaturøkningen under to grader, både til 2100 og innover i de neste hundreår.

Som vi ser, er det en rekke aktører som bør la klima-alvoret synke inn. Aktiviteten i skogen må opp.

Neste artikkel

Mange års avvirkning har gått overende