Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva sier Bollestad?

Nationens artikkelserie «Den stille sentraliseringa» dokumenterer en alarmerende utvikling: Regjeringas sentraliseringspolitikk fører til forvitring i Distrikt-Norge.

Garantist: Etter en opprivende intern kamp, gikk KrF inn i Solberg-regjeringa i vinter. Trives landbruksminister Olaug V. Bollestad (KrF) med regjeringas sentraliseringspolitikk?Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Garantist: Etter en opprivende intern kamp, gikk KrF inn i Solberg-regjeringa i vinter. Trives landbruksminister Olaug V. Bollestad (KrF) med regjeringas sentraliseringspolitikk?Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Funnene i Nationens artikkelserie «Den stille sentraliseringa» er dystre med tanke på målet om bosetting i hele landet, levende bygder og bærekraftig utnytting av naturressursene.

Tirsdag kunne Nationen slå fast at negativ utvikling i jordbruksnæringa er en hovedårsak til sentraliseringa av private jobber.

Dermed burde også kommunalminister Monica Mæland (H) bekymres. Da Nationens gjennomgang viste at det var kuttet statlige stillinger i 237 kommuner og over 400 enheter i kommunene var nedlagt, primært innen politi og Nav, svarte Mæland: «Statlige arbeidsplasser er viktige, men private er viktigst» (Nationen 7. august).

«Alt henger sammen med alt», sa Brundtland og akkurat det hadde hun rett i. Private arbeidsplasser kan ikke opprettholdes over tid uten offentlige tjenester i rimelig nærhet. Når Solberg-regjeringas sentraliseringspolitikk rammer offentlige tjenester i distriktene, rammer den selvsagt også private arbeidsplasser. Men Mæland bekymrer seg neppe på samme måte over nedgangen av private arbeidsplasser i jordbruket og distriktene, som en eventuell nedgang i byer og sentrale strøk.

Tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det arbeidet 35.803 personer innen SSB-kategorien «01 jordbruk og tilhørende tjenester, jakt» i 2018. Det er 1568 færre jobber, og en reduksjon på 4,2 prosent siden 2015.

Annonse

Ingen andre av SSBs 88 næringskategorier har tilsvarende tilbakegang i så mange kommuner: 241 kommuner har mistet ansatte i jordbruksnæringa de siste tre årene. Samtidig har 144 kommuner vekst i jordbruket. I 38 kommuner var antallet ansatte i jordbruket det samme i fjor som i 2015.

Det ser ut til å gå hardest ut over det bynære jordbruket. Molde kommune har for eksempel i løpet av fire år hatt en halvering av antallet personer sysselsatt i jordbruket.

Leder i Molde Bondelag, Kjersti Fløystad Ellingsgård, er ikke så overrasket. «Kommunen har vært litt for lite flink til å ta hensyn til dyrket mark når det gjelder boligutbygging og utbygging av vei, paralellt med at det har vært mer krevende for mindre produsenter å drive på en god, økonomisk måte» sier Ellingsgård, og beskriver dermed utfordingene for jordbruket mange plasser i landet.

Høyre, Frp og Venstre vil sørge for en enda sterkere sentralisering av landet.

Hvordan ser KrF på å være garantist for sentraliseringspolitikken som endrer landet og fører til forvitring i Distrikts-Norge? Hva sier landbruksminister Olaug Bollestad om en reduksjon på 4,2 prosent av jobbene i landbruket siden 2015?

Oppsummert

Stille sentralisering

1 Artikkelserien «Den stille sentraliseringa» avdekker resultatene av Solberg-regjeringas sentraliseringspolitikk: Både statlige og private jobber i distriktene forsvinner.

Jordbruket

2 Jordbruket har mistet 1568 jobber siden 2015. Det tilsvarer en reduksjon på 4,2 prosent. Samtidig er det kuttet statlige stillinger i 237 kommuner.

KrF garantist

3 Er landbruksminister Olaug Bollestad tilfreds med en reduksjon på 4,2 prosent av jobbene i landbruket siden 2015?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kan hirse være høyreekstrem?