Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva er Grunnloven verdt?

Et alminnelig flertall har gjentatte ganger avgitt suverenitet til EU ved å kalle det "lite inngripende". Det er derfor på høy tid at Høyesterett bidrar til å gjenreise respekten for vår konstitusjon – som er utformet for å sikre det norske folkestyret.

Grunnlovsstridig: Gang på gang har regjeringa og et alminnelig stortingsflertall avgitt suverenitet til EU i EØS.   Foto: Berit Roald / NTB
Grunnlovsstridig: Gang på gang har regjeringa og et alminnelig stortingsflertall avgitt suverenitet til EU i EØS. Foto: Berit Roald / NTB

Enda en gang er det strid om suverenitetsavståelse i EØS. Nå står striden om EUs fjerde jernbanepakke. Solberg-regjeringa vil overføre både forvaltningsmyndighet over norsk jernbane, og lovgivende og dømmende myndighet, direkte til EU-organer.

Dersom Stortinget vedtar EUs fjerde jernbanepakke, avgis altså norsk suverenitet direkte til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen – og ikke til ESA (EØS-avtalens kontrollorgan) og Efta-domstolen.

Denne gangen gjøres det altså ikke engang et forsøk på å tilsløre suverenitetsavståelsen med det såkalte topilarsystemet i EØS. Topilarsystemet innebærer at EU-beslutninger sluses via Efta-organer, men Efta har ingen innflytelse på beslutningene.

Departementet beskriver denne tilsidesettingen av to-pilarsystemet som «en nyskaping i EØS-retten». Dets rette navn er utilslørt avgivelse av suverenitet til en internasjonal organisasjon Norge ikke er medlem av.

SVs Arne Nævra fremmet forslag i Stortinget om å be Høyesterett om en betenkning om suverenitetsavståelsen i Jernbanepakke fire, slik Grunnlovens paragraf 83 åpner for. Senterpartiet og Rødt støttet forslaget.

Annonse

Onsdag ble det kjent at også Aps stortingsgruppe slutter seg til SVs forslag. Og at Frp støtter SV-forslaget, til tross for at Frp er tilhengere av "selve kjernen i Jernbanepakke fire", som Bård Hoksrud uttrykker det. Dette flertallet kan med rette kalles historisk. Stortinget har ikke bedt Høyesterett om en juridisk betenkning siden 1945.

Grunnlaget for betenkningen er Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Grunnloven forbyr Stortinget å avgi suverenitet til en organisasjon som Norge ikke er medlem av. Norge er som kjent ikke medlem av EU.

Grunnlovens paragraf 115 hjemler ett unntak fra forbudet mot å avgi suverenitet, men stiller samtidig klare krav til at suverenitetsavståelsen: Den skal være på "eit sakleg avgrensa område", vedtas med tre fjerdedels flertall - og minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer skal være til stede (som ved Grunnlovsendringer).

Grunnlovens paragraf 115 ble opprettholdt ved grunnlovsrevisjonen i 2014. Til tross for Grunnlovens klare bestemmelser, har likevel et alminnelig flertall i Stortinget gang på gang tatt seg til rette og avgitt suverenitet i EØS-saker. Som for eksempel da Stortinget avga suverenitet til EUs finanstilsyn – og ikke minst til Acer på energiområdet.

Som skalkeskjul har stortingsflertallet brukt og misbrukt en underlig og ulovfestet regel som går ut på at dersom suverenitetsavståelsen anses som "lite inngripende", så kan Grunnlovens bestemmelser settes til side.

Det er derfor på høy tid at Høyesterett gjenreiser respekten for konstitusjonen – som er utformet for å sikre og ivareta det norske folkestyret.

Neste artikkel

Dagligvarebransjens prispress må tas vare på