Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Honnør til kommuner og lokalbefolkning

Over 30.000 ukrainske flyktninger har kommet til Norge. Kommuner og lokalbefolkning over hele landet har mye av æren for at det går så bra.

Godt mottatt: Ukrainere er i all hovedsak godt fornøyd med mottakelsen i Norge. Her er statsminister Jonas Gahr Støre på besøk ved Byskolen i Sandefjord i april, der han møtte ukrainske barn. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Godt mottatt: Ukrainere er i all hovedsak godt fornøyd med mottakelsen i Norge. Her er statsminister Jonas Gahr Støre på besøk ved Byskolen i Sandefjord i april, der han møtte ukrainske barn. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ukrainere som har kommet hit etter at Russland invaderte hjemlandet deres, er i all hovedsak svært godt fornøyd med mottakelsen de har fått i Norge.

Det viser den første store undersøkelsen som er gjort blant disse flyktningene, presentert forrige uke. Forskere fra Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) ved OsloMet har gjort en spørreundersøkelse og intervjuer blant nesten 700 ukrainske flyktninger.

Politiet, frivillige organisasjoner, lokalsamfunnet og skolen får de høyeste karakterene av ukrainske flyktningene som evaluerer instanser de er kommet i kontakt med. Også barnehager og kommunene, samt Norsk organisasjon for asylsøkere og det ukrainske samfunnet i Norge får gode skussmål.

I begynnelsen var det noe kritikk mot mottaksapparatet. Over 70 prosent av flyktningene har også hatt problemer med å finne informasjon i integreringsprosessene. Svarene i undersøkelsen er nyttige for veien videre.

– Aldri før er så mange flyktninger bosatt. Det er hittil i år bosatt flere enn i de siste fire årene til sammen, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han redegjorde for Stortinget i slutten av oktober.

Annonse

Regjeringen tar høyde for at antallet flyktninger fra Ukraina kan stige til 70.000 innen utgangen av neste år. I tillegg vil det komme asylsøkere fra andre land, samt overføringsflyktninger.

I statsbudsjettet for 2023 er det imidlertid satt av penger kun til 10.000 nye flyktninger i 2023. Det betyr at ytterligere bevilgninger vil måtte komme i revidert nasjonalbudsjett halvveis ut i neste år.

Oppdragsgiverne bak undersøkelsen er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI). I et innlegg på Nettavisen.no skriver Libe Rieber-Mohn (IMDi) og Frode Forfang (UDI) at de har sett «en enorm vilje til å bistå og en enorm innsats hos både kommuner, lokalsamfunn og i frivillig sektor. Det setter vi stor pris på».

Samtidig påpeker de at både statlige, kommunale og andre aktører må være innstilt på at oppgaven med å legge til rette for og ta vare på flyktninger fra Ukraina vil vare lenge. De fleste ukrainerne som har blitt spurt tror at oppholdet deres I Norge kan bli langvarig.

Det er verdt å merke seg at flyktningene er fornøyd med hjelpen de får fra frivillige aktører i samfunnet. Det er det norske folket.

Med andre ord er det mye å lære av hvordan denne flyktningkrisen blir håndtert. Som å sikre frivilligheten rammebetingelser og økonomisk grunnlag for å fortsette den viktige jobben de gjør for å inkludere nye innbyggere og integrere dem i det norske samfunnet.

Neste artikkel

Sterkt signal om solidaritet