Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hjelp ungdommen til matfaget!

Norge er en matnasjon. Det skulle man ikke tro når vi ser den labre rekrutteringen til matfagene.

Matfag: Nortura Rudshøgda er blant bedriftene som tar inn læringer i kjøttskjærerfaget. Foto: Mariann Tvete
Matfag: Nortura Rudshøgda er blant bedriftene som tar inn læringer i kjøttskjærerfaget. Foto: Mariann Tvete

Antall søkere til restaurant- og matfagene har vært nedadgående i mange år. I 2018 ble det ifølge Nina Sundqvist i Matmerk bare utdannet 3 pølsemakere, 5 slaktere og 12 kjøttskjærere. I fjor var det bare 962 lærlingplasser i restaurant- og matfagene. Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet søknaden til første året i disse fagene gått ned med åtte prosent siden i fjor, til 1773 i år.

I takt med et stigende antall Michelin-stjerner til norske restauranter, har altså søknaden til fagene som utdanner de som slakter, parterer og klargjør gode råvarer til mat på tallerkenen sunket.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har satt ned et råd som skal jobbe med hva som kan gjøres for å rekruttere flere elever til matfagene. Om det er riktig, som Sundqvist foreslår, at fagene blir gjort om til bachelor- og masterutdanninger, er vi ikke like sikre på.

Vi tror ikke problemene for matfagene ligger i at det er for få masterutdannede kjøttskjærere. Det er nødvendig å utdanne fagfolk som ikke ønsker et løp i høyere utdanning. Utfordringene for matfagene ligger heller i at matproduksjon ikke har hatt særlig høy status, og at yrkene i restaurant- og matfagene har ord på seg for å være dårlig betalte lavstatusyrker. På en andre siden er det en veldig interesse for mat, det er flere populære matprogrammer på TV og norske kokker gjør det bra internasjonalt. Alt burde ligge til rette for at matfagene også skulle kunne høste av den voksende interessen.

Annonse

I en rapport fra Opinion i 2018 kommer det fram at foreldre og rådgivere har et "foreldet inntrykk av bransjen som ikke stemmer med dagens situasjon." Bransjen sliter med et inntrykk av at det er begrensede karrieremuligheter, dårlig betalte jobber, svart arbeid, stressende arbeidshverdag og ugunstige tider, ifølge rapporten.

23. mars fortalte vi om kjøttskjærer Dorthe Wetten på 19 år, som er lærling hos Nortura Rudshøgda. Hun forteller at hovedårsaken til at hun søkte seg til matfag, var fordi Nortura hadde vært på besøk på ungdomsskolen.

Det viser hvor viktig det er at kjøttskjærere og pølsemakere fra bedriftene kommer seg rundt på skolene. Bedriftene må også legge til rette for lærlinger, og kanskje bør de også legge til rette for at elever som snuser på matfagene kan komme innom for en kortere periode på utplassering eller tilrettelagte sommerjobber for å finne ut om det er et yrke for dem. "Å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar", sier avdelingsleder Marit Nicolaise ved Grilstad Brumunddal.

Sundqvist er bekymret for at vi ikke lenger vil sitte på kompetansen selv, men være helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Vi deler bekymringen til Sundqvist. Vi har gode råvarer i Norge, flinke bønder og et landbruk vi kan være stolte av. Da må vi også ha nok fagfolk som kan slakte, skjære, kutte, stappe, koke og steike.

Norge er en pølsenasjon. Derfor kan vi ikke bli uten pølsemakere.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Livsviktig vitenskap