Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Helhetssyn og vern

Regjeringens planer om å innføre helhetlige forvaltningsplaner for natur kan åpne for ytterligere sentralstyring og vern i arealpolitikken. Det trenger vi ikke.

Eid og brukt natur. Foto: Siri Juell Rasmussen

Regjeringserklæringen fra Granavolden lover å "utvikle konsepter for helhetlige forvaltningsplaner for natur". Målet er å utvikle verktøy for å se helheten i naturforvaltningen, på tvers av sektorer, og å samkjøre ulike samfunnsformål.

Senterpartiets Marit Arnstad advarer i Nationen mot planene. Det er det grunn til.

I dag er det kommunene som forvalter Norge gjennom plan- og bygningsloven. Arnstad mener hensikten bak regjeringens planer er å legge mer bånd på både natur og lokalpolitikere. Altså mer vern og mer sentralisering.

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet lover at arbeidet ikke skal rokke ved kommuners eller privates ansvar.

"Mye natur blir jo styrt av en rekke statlige myndigheter, og da skal vi først og fremst sørge for at de statlige aktørene opptrer samordnet", sier Hamar.

Regjeringen har prisverdig nok kommet et godt stykke på vei i samordningen av statlig inngripen overfor kommunale arealvedtak. Staten overprøver kommunene sjeldnere enn før. Det er ikke lett å se at et nytt rammeverk for planarbeid skal være nødvendig for å videreføre dette arbeidet.

Annonse

Regjeringen har under innspillsmøtene pekt på at hav- og vannforvaltningen allerede har forvaltningsplaner med overordnede miljømål. Vi vil advare mot å ta en slik tankegang på land. Til sjøs finnes ingen grunneierrett. På land finnes eiendoms- og bruksrett til arealene.

Statssekretæren lover at resultatet av arbeidet ikke vil gripe inn i privat eiendomsrett. Til dette er å si at grunneierretten i Norge allerede er innskrenket og beskåret. Hver for seg er inngrep som fri ferdsel i plantefelt og fritt fiske for alle under 16 år så små at staten (og ofte også domstolene) hevder at selve grunneierretten er i behold, og at det derfor ikke hjemles erstatning.

Høyesterett har uttalt at «det ikke er tilstrekkelig for erstatningsansvar at det dreier seg om et vesentlig inngrep. Inngrepet må ha en slik karakter at det ut fra en helhetsvurdering vil være sterkt urimelig om inngrepet skal tåles».

For inngrep som blir erstattet, trekkes det en grense ved igangværende bruk. Vern av eiendom der det har vært og kan drives gruvevirksomhet koster ikke staten en krone. Dersom gruvedriften ligger nede på vernetidspunktet, får ikke grunneieren erstatning for den båndlagte ressursen.

Statssekretær Hamar peker på at naturinngrep kan være små hver for seg, men i sum kan vi uten en helhetlig tilnærming risikere overbelastning.

Vi oppfordrer Høyre-regjeringen til å anvende samme helhetssyn overfor de mange små inngrep i eiendomsretten. Summen av mange inngrep kan bli uholdbar også her.

Oppsummert

Nye planer

1 Regjeringsplattformen lover "helhetlige forvaltningsplaner" for natur. Det kan ende opp som sentralisert vern.

Dårlig mal

2 Arealplanlegging på sjøen trenger ikke å ta hensyn til grunneiere. På land gjelder andre hensyn.

Feil retning

3 Staten griper sjeldnere inn i kommunale planprosesser. Overordnede og/eller statlige forvaltningsplaner vil være et tilbakeskritt

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bioenergi – bra for klima og bra for kraftsystemet