Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Havteknologi er bedre enn «ocean space»

Språk er kommunikasjon. Det kan ikke være tvil om at Norsk havteknologisenter er et langt mer vellykket navn enn Ocean Space Centre.

Slik ser plantegningene ut av hvordan nye Ocean Space Center - eller altså Norsk havteknologisenter - kommer til å se ut på Tyholt i Trondheim. Foto: Statsbygg / NTB
Slik ser plantegningene ut av hvordan nye Ocean Space Center - eller altså Norsk havteknologisenter - kommer til å se ut på Tyholt i Trondheim. Foto: Statsbygg / NTB

Da Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og Sintef lanserte sitt nye forskningssenter under navnet Ocean Space Centre, fikk de kritikk fra Språkrådet.

Helt på sin plass. Det engelske navnet Ocean Space Centre er ikke i tråd med verken språkloven eller med retningslinjene for navn på statsorganer.

NTNU og Sintef forklarte den gangen at det engelske navnet uansett var ment som en midlertidig arbeidstittel. I fjor høst satte de derfor ned et utvalg med mandat til å foreslå nytt navn på senteret.

Og det har ikke manglet på innspill. 500 forslag kom inn – fra de seriøse Havforskningssenteret, Havromssenteret og Det norske havteknologisenteret, til de mer kreative Ægir, Ormen Lange Havsenter og Njords havteknologiske senter, ifølge avisen Khrono.no.

Heldigvis ble det nye navnet ikke direkte oversatt fra den engelske arbeidstittelen. Begrepet «havrom» klinger dårlig på norsk og ville fortalt lite om hva som faktisk skal foregå ved det nye nasjonale kunnskapssenteret.

Annonse

Der er målet å sikre og videreutvikle Norges posisjon som ledende havnasjon. – Det nye navnet framhever at senteret er et nasjonalt senter for havteknologi. Navnet bidrar til å styrke forståelsen for hva fagmiljøene på NTNU og Sintef arbeider med, sier NTNU-rektor Anne Borg, i en pressemelding.

Den forståelsen kommer selvfølgelig best fram på norsk. Slik burde enhver bedrift, men ikke minst offentlige institusjoner, tenke. Kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner bør ha en ekstra bevissthet og ansvar for å opprettholde norsk som et fullverdig språk, også om ambisjonen er å gjøre seg gjeldende og ta en posisjon internasjonalt.

En automatisk henfallenhet til engelske begreper og titler demonstrerer provinsiell tankegang. Kritikken rammer med rette flere som prøver å smykke seg med engelske titler. Området ved Universitetet i Oslo på Blindern skal etter planen bli et distrikt for gründervirksomhet, næring og forskning under navnet Oslo Science City. Inkludert en omdøping av Majorstuen T-banestasjon til «Gateway Oslo Science City».

Det grenser til det komiske. Språkrådet ville ikke gjort jobben sin om de ikke slo hardt ned på slike forsøk på å utvanne, utviske og ikke minst undervurdere det norske språket.

Som direktør Åse Wetås i Språkrådet framhever overfor Khrono, må norsk ses på som et samfunnsbærende språk. Det er da heller ikke noe i veien for å ha både et godt norsk navn eller tittel og en engelsk tittel som brukes i internasjonale sammenhenger.

Det er gledelig at Norsk havteknologisenter har tatt signalene og går foran med et godt eksempel når det etter planen står ferdig om fem-seks år.

Neste artikkel

Næringslivet trenger yrkesfagelevene i distriktet