Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hareide skal ha honnør

Knut Arild Hareide fortjener honnør for sin politiske kamp, som han førte med åpenhet og sterk integritet. Det samme kan ikke sies om Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad.

Med sterk integritet: Knut Arild Hareide på vei bort etter at landsstyret med knappest mulig margin sa ja til den fremforhandlede regjeringsplattfomen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Avgått KrF-leder Knut Arild Hareide fortjener honnør. For det første fordi han forsøkte å lede KrF en annen vei enn rett til høyre. For det andre for måten han gjorde det på: Med åpenhet og sterk integritet. Han sto opp for det han hadde kjært i politikken, og falt med det.

De to nestledernes ferd mot høyre-seier i partiet er ikke like imponerende. Fra startgropa løp de fra løftet de ga velgerne sine om ikke å delta i regjering sammen med Frp. For det andre manglet de Hareides åpenhet og integritet. De fleste vil huske partiledelsens «enighet» om å oppfordre til representativ deltakelse til det ekstraordinære, avgjørende landsmøtet i KrF. En oppfordring Olaug Bollestad ikke kom til å nevne på hjemmebane i Rogaland. Påfallende. Det ble avgjørende.

Kjell Ingolf Ropstad, som skal ha utviklet nettverk i Civita-kretsen rundt Kristin Clemet, samarbeidet med et annet parti – Høyre – underveis. Resultatet ble lanseringen av den store gulrota: KrF skulle få innfridd sitt ønske om å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort, få endret paragraf 2c, dersom partiet gikk inn i den blåblå regjeringa.

Utsiktene til å redusere antall aborter her til lands ved å endre paragraf 2c, ble tema på alle KrF-møtene Ropstad deltok i, og det var de fleste. Slik ansporet han mange partifeller mot Frp og Høyre.

Annonse

Ropstads strategi viste seg å være effektiv, men imponerende kan den neppe kalles. Vi har fasiten nå. Gulrota var intet verdt. Kjell Ingolf Ropstad ser ut til å forsøke å nedtone det store abort-tapet med høyrøstet markedsføring av innskrenkingen av kvinners rett til å avgjøre tvillingabort. På en noe ufølsom måte, mener mange, etter at Ropstad uttalte: «Hvis du klarer å bære fram en, så klarer du å bære fram to!»

Om det er Høyre eller Ropstad og Bollestad som har vært mest kyniske i lanseringen av «2c-gulrota», vites ikke. Uansett så vil ikke de to KrF-nestlederne gå inn historien som politikere som viste åpenhet og sterk integritet, slik Hareide vil gjøre det.

Hva med KrF nå? Tilsutningen til høyresida i KrFs blåblå prosjekt ble sikret med minst mulig margin. Dersom Kjell Ingolf Ropstad blir valgt som ny KrF-leder, får han det verst tenkelige utgangspunkt: Et splittet parti som ligger under sperregrensa på meningsmålingene, og i en regjering dominert av Høyre og Frp.

Knut Arild Hareide har gått av som partileder, men ikke som folkevalgt KrF-politiker. Han skal selvsagt sitte stortingsperioden ut. Minst. Hvordan vil Ropstad, dersom han blir leder, forholde seg til Hareide og hans meningsfeller i KrF framover? Hvordan unngå at de tapene KrF nødvendigvis vil lide i regjering, ikke skal bli partiets dødsstøt?

Oppsummert

Stor respekt

1 Den åpenheten og integriteten Knut Arild Hareide viste under KrF-striden, står det stor respekt av.

Urent spill

2 Kjell Ingolf Ropstad sam­arbeidet med Høyre, og brukte endring av abortlovens paragraf 2c for å vinne. Olaug Bollestad unnlot å oppfordre til representative delegasjoner slik ledelsen var enige om å gjøre.

Krevende

3 Hvordan skal Ropstad unngå at de tapene KrF nødvendigvis vil lide i regjering, ikke skal bli partiets dødsstøt?

Neste artikkel

Uglen i mosen