Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Haram kommune må bestemme selv

Innbyggerne i tidligere Haram har vedtatt å løsrive seg fra Ålesund og gjenoppstå som egen kommune. Kommunen må selvfølgelig også få bestemme egne grenser.

Ålesund kommune vil beholde en vesentlig del av Haram, selv om Haram skal gjenoppstå som selvstendig kommune. Foto: Halvard Alvik / NTB
Ålesund kommune vil beholde en vesentlig del av Haram, selv om Haram skal gjenoppstå som selvstendig kommune. Foto: Halvard Alvik / NTB

Senterpartiet har vært garantisten for at kommuner som ble tvangssammenslått under Solberg-regjeringens kommunereform skulle få dele seg opp igjen hvis de vil.

Det følges opp i Hurdalsplattformen. Støre-regjeringen slår fast at folkeavstemninger skal være rådgivende og at tvangssammenslåtte kommuner får løse seg opp etter søknad.

Regjeringen bidrar endog med å dekke kostnadene. Haram kommune i Møre og Romsdal er likevel den eneste kommunen i landet som har søkt om reversering.

I mars stemte over 70 prosent av innbyggerne i Haram for å splittes fra Ålesund kommune. De fikk ønsket oppfylt, Haram skilles ut. Alt etter boka. Skulle man tro.

Men så kommer kommunegrensekonflikten. Ap lokalt i Ålesund går inn for en samtidig grensejustering, slik at Haram mister rundt halvparten av innbyggerne sine.

«Storebror» vil altså gi fra seg bare deler av den kommunen de slukte fra 1. januar 2020, etter at Solberg-regjeringen gjennomførte sine kommunesammenslåinger. Sp lokalt er imot løsningen, som i praksis er en slags annektering.

Denne striden er ikke lokaldemokratiet verdig. En såkalt grensejustering kan ikke skje «i samme slengen» som de to kommunene igjen blir delt opp. Det er to ulike prosesser.

Å overføre deler av Haram kommune til Ålesund, er en beslutning som først kan tas etter at Haram er gjenopprettet. «Lillebror» må først ha på plass et eget kommunestyre og egne politikere som kan fatte et slikt vedtak – kanskje også gjennomføre en ny folkeavstemning.

Forslaget om å tegne kartet på nytt, slik at Ålesund holder på deler av Haram, kom etter et initiativ med rundt 300 underskrifter fra innbyggere i to kretser. Samtidig har kommunestyret, ifølge Innbyggaraksjonen for «Heile Haram», fått et motsvar med over 800 underskrifter. Det har kommunestyret så langt sett bort fra.

Ålesund tar mål av seg til å være et distriktssentrum på Vestlandet med en viss tyngde, og er dermed opptatt av både fysisk størrelse og høyest mulig innbyggertall. Men hva er mest gunstig for nye, gjenopprettede Haram? Det er opp til innbyggerne og de lokale folkevalgte i Haram å avgjøre.

– Jeg regner med at Ap nasjonalt kanskje kan se det litt større bildet og følge lovnadene i Hurdalsplattformen, og ikke følge fraksjonen i Ap i Ålesund som ønsker å ta halve Haram, sier gruppeleder Lisa Alvestad i Ålesund Sp til Klassekampen.

Hun får støtte fra kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp), som sier regjeringa har som intensjon å følge både loven og Hurdalsplattformen.

Statsråden bør legge til både «lokaldemokratiet» og «selvstyret».

Neste artikkel

Den norske nidstanga