Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grønn omstilling i sneglefart

Kuttene i norske klimagassutslipp må dramatisk opp i tempo.

Går feil vei: Norske klimagassutslipp må drastisk nedover, men innenfor veitrafikk og transport økte utslippene med 3,8 prosent i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB
Går feil vei: Norske klimagassutslipp må drastisk nedover, men innenfor veitrafikk og transport økte utslippene med 3,8 prosent i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB

Hvis temperaturøkningen skal holdes under 1,5 grader, må klimagassutslippene kuttes dramatisk senest fra 2025. Det slo FNs klimapanel fast i den tredje delrapporten i vår.

Her har Norge svært lite å slå i bordet med. I fjor falt utslippene i Norge med 0,3 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Attpåtil var hovedgrunnen til den skarve nedgangen at prosesseringsanlegget Hammerfest LNG på Melkøya var midlertidig stengt på grunn av en brann.

Det begynner å haste når Norge har mål om å redusere klimagassutslipp med 50–55 prosent innen 2030. Det innrømmer også klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Ingenting tyder på at farten på utslippskuttene vil øke av seg selv. Dermed er det grunn til å belage seg på kraftige tiltak for å nå målene. Det kan komme til å oppleves smertefullt for flere næringer. Og ikke minst kan det spesielt komme til å ramme sektorer som har få støttespillere.

Da VG nylig omtalte disse utslippstallene, ble saken illustrert med beitende kyr. Det sier mye om landbrukets utfordringer framover.

Det er riktig at flere melke- og ammekyr i 2021 medførte at utslippene fra jordbruk gikk opp 1,7 prosent i fjor. Det er imidlertid også et faktum at det politiske ønsket fra myndighetene om økt selvforsyning og mer matproduksjon på norske ressurser vil dra med seg økte utslipp i det norske klimaregnskapet.

Klimaminister Eide sier også til VG at det er stor vilje til endring i landbruket, siden alle som har sitt virke innenfor primærnæringa merker klimaendringene både på kroppen og bunnlinjen. Landbruket er den eneste sektoren som har inngått en egen klimaavtale med regjeringen. I 2019 forpliktet næringa seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter fram mot 2030.

Landbruket er heller ikke verstingen på klimagassutslipp. Innenfor veitrafikk og transport økte utslippene med 3,8 prosent i fjor. Industri og bergverk hadde en utslippsøkning på tre prosent. Det er ikke minst her den store grønne omstillingen må skje.

Med dagens tempo og utvikling er Norge ikke i nærheten av å klimamålene, verken det Solberg-regjeringen meldte inn til FN – 50 prosent kutt i samarbeid med EU – eller Støre-regjeringens ambisjon i Hurdalsplattformen om 55 prosent kutt innenfor egne landegrenser.

– Det vi har kuttet fra 1990 og til 2021, må vi kutte hvert år fram til 2030, sier klimaforsker ved Cicero, Borgar Aamaas til VG. Totalt har utslippene gått ned med 4,5 prosent de siste 30 årene, viser tallene fra SSB.

– Med dette tempoet er det vanskelig å konkludere med annet enn at norsk klimapolitikk er sjokkerende ineffektiv, sier fagsjef Christian Eriksen ved Miljøstiftelsen Bellona til VG. Det trengs altså et merkbart taktskifte – spesielt i næringer og sektorer der de virkelig store utslippene skjer.

Neste artikkel

Oslofjorden må reddes – men ikke med matkutt