Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grønn industri krever langt flere fagfolk

De store industrimulighetene i det grønne skiftet vil skape nye arbeidsplasser. Men hvem skal fylle dem?

NHO-leder Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik etterlyser begge mer arbeidskraft, mer kompetanse i møtet med den grønne omstillingen i næringslivet. Foto: Terje Pedersen / NTB
NHO-leder Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik etterlyser begge mer arbeidskraft, mer kompetanse i møtet med den grønne omstillingen i næringslivet. Foto: Terje Pedersen / NTB

Det nylig avsluttede klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt har understreket behovet for raskere tempo i det grønne skiftet. Arbeidsliv og næringsliv skal og må omstilles fra det fossile karbondrevne over på grønn nullutslippsteknologi.

Dit kommer verken Norge eller resten av verden uten nok fagarbeidere innenfor helt sentrale områder. NHO og LO har bedt Oslo Economics se nærmere på hva slags kompetanse som trengs. Det har avdekket en skyhøy mangel på fagskoleutdannede arbeidstakere.

Innenfor verdikjedene havvind, batteri, hydrogen og karbonfangst og -lagring, samt maritim sektor, skog, kraftsystem og bærekraftige bygg, mangler det tusenvis av arbeidstakere Norge er avhengige av for å lykkes med omstillingen fram mot 2030.

Oslo Economics estimerer i sin rapport at det kan være behov for så mange som 115.000 nye sysselsatte i utvalgte yrkesgrupper. Uten nok, dyktige fagarbeidere er det umulig å utvikle ny, grønn teknologi. Da havner norsk næringsliv på bakbeina.

Kompetansebehovet omfatter håndverksyrker og operatører, ingeniører og arbeidsledere, sivilingeniører og IKT-utviklere – for ikke å snakke om de sysselsatte i forskningsinstitusjonene.

Annonse

Det er grunn til å ta på alvor, som LO-leder Peggy Hessen Følsvik påpeker, at gapet mellom behov og tilgang på kompetanse ser ut til å fortsette å øke med over 100.000 arbeidstakere i årene fremover.

Hun får støtte av administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid. Ambisjonene i norsk næringsliv for nyetableringer og vekst kommer til å kreve nye kandidater fra utdanningssystemet. Langt flere må også ta etter- og videreutdanning, samt at arbeidskraft må hentes fra andre næringer. I tillegg trengs mer arbeidsinnvandring til Norge for å fylle hullene.

Vi må tilbake til før finanskrisen i 2008/2009 for å finne større mangel på arbeidskraft med rett kompetanse i Norge. Tilbud og etterspørsel av kunnskap er ikke på linje.

– Det er store gevinster forbundet med å kvalifisere de som står utenfor arbeidslivet, både for samfunnet og den enkelte, påpeker minister for høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp).

LO og NHO ber Støre-regjeringen sette ned en gruppe mellom partene i arbeidslivet, relevante departementer og samfunnsaktører som sammen kan finne og løse flaskehalser for å ta fatt på utfordringene rapporten peker på.

Støre-regjeringen har også varslet en kartlegging av framtidas behov for kompetanse i arbeidslivet, der kompetanse for det grønne skiftet er ett av temaene. Meldingen skal legges fram for Stortinget våren 2023.

Den bør prioritere reell utbygging og desentralisering av relevant utdanning som er etterspurt i næringslivet, for å dekke kompetansebehovet i norsk grønn industri. Unge under utdanning bør også merke seg de tydelige signalene.

Neste artikkel

Det haster med lovendringer