Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grønn gladnyhet

Norsk kylling spiser hovedsakelig utenlandsk fôr. Nå vil Nortura øke norskandelen. Det er en grønn gladnyhet for bønder og forbrukere.

Nå skal stadig flere norske kyllinger, som her på Nortura Samvirkekylling Kongsvingerregionen, ales opp på norsk fôr. Foto: Siri Juell Rasmussen
Nå skal stadig flere norske kyllinger, som her på Nortura Samvirkekylling Kongsvingerregionen, ales opp på norsk fôr. Foto: Siri Juell Rasmussen

Nortura starter et nytt prosjekt for å øke andelen norske råvarer i fôret til kyllinger, skrev Nationen i forrige uke. Produsentene skal teste et fôr med norskandel på hele 90 prosent. Det nye fôret vil kunne redusere behovet for soya med 75 prosent, ifølge konserndirektør Siw Dejligbjerg Steen.

Det er gode nyheter. Forbruket av egg og hvitt kjøtt har økt kraftig og ifjor jafset vi i oss over 20 kg hvitt kjøtt hver. Men bare 40 prosent av fôret norske kyllinger spiser, er norsk, viser Animalia-rapporten "Kjøttets tilstand 2020".

Fôret kyllingen spiser i dag, er i hovedsak utenlandsk. Det skjer selv om Stortinget har vedtatt at "...husdyrproduksjonen så langt som mulig (skal) skje på grunnlag av norsk grovforareal, beitebruk og norske forråvarer, inkludert korn". Dette er for øvrig i tråd med FNs klimapanels anbefalinger, som anbefaler at matproduksjonen må være tilpasset naturgitte forhold i hvert enkelt land.

Da er det smart og bærekraftig å spise kjøtt av dyr som beiter. I tillegg bør vi spise mer lokalt og mer i sesong. Men fortsatt kommer folk til å ville spise hvitt kjøtt. Derfor er det viktig at det forskes på dyrking av proteinholdige vekster og på utvikling av fôrråvarer fra blant annet norsk trevirke.

Annonse

Tine har allerede satt seg mål om at norske melkekyr bare skal spise norsk fôr. I Finland har meierigiganten Valio fjernet soya fullstendig fra verdikjeden fra melk. Slik viser samvirkebedriftener i Norden nå vei i det grønne skiftet. Det kan øke oppslutningen også om nasjonal matproduksjon og er et betydelig bidrag til et mer bærekraftig Norge. Det gir også store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping.

Norskprodusert fôr kan bli et nytt norsk industrieventyr, mener de rødgrønne partiene, som har jobbet fram dette når de har skrevet seg sammen i næringspolitikken.

Et lite land langt mot nord kan ikke produsere alt vi trenger selv. Men korona-epidemien har gitt oss gode grunner til å redusere avhengigheten av andre.

Klimaendringene vil utfordre matproduksjonen i store deler av verden. Det vil stille oss overfor nye spørsmål. Er det sant at vi alltid vil kunne kjøpe det vi trenger på det internasjonale markedet? Og er det riktig å legge beslag på andre lands jord- og vannressurser for å brødfø egen befolkning?

I fjor importerte vi 61 prosent av matkornet og 52 prosent av kraftfôrråvarene. Selvforsyningsgraden vår vaker mellom 30 og 40 prosent. Det er gode grunner til å redusere vår avhengighet av import. Ressursutnytting, matsikkerhet og verdiskaping bør veie tungt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Et sterkere dyrepoliti