Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grenseløs matvekst

Det er på tide å utfordre tollvernet. Toll og kontrollert prisvekst på mat forhindrer ikke at vi kjøper stadig mer i utlandet.

I vekst: Ytrefilet fra Botswana, solgt høsten 2018. Skjermdump: Rema 1000.
I vekst: Ytrefilet fra Botswana, solgt høsten 2018. Skjermdump: Rema 1000.

Det settes stadig nye, triste rekorder i den norske matveien. Statistisk Sentralbyrå melder om 15 prosent vekst i grensehandelen så langt i år.

De siste 12 månedene var grensehandelen på 17,6 milliarder kroner, 2,3 milliarder høyere enn i forrige periode. Vi legger igjen litt mindre penger for hver dagtur vi er over grensen, men vi gjorde 1,7 millioner flere grensepasseringer enn i forrige periode.

Samtidig som vi handler stadig mer, øker dermed også klimaavtrykket fra grensehandelen.

I fjor ble det importert mer enn ett tonn landbruksvarer for hver av oss. Importen vokste med 523.000 tonn til litt over 5,5 millioner tonn. Veksten er den kraftigste som er målt siden 1999. Siden da er importen doblet.

Veksten inkluderer en økning i kraftfôrråvareimporten fra 620.000 tonn til 880.000 tonn.

Matimportvekst er ikke bare et problem for produsentene, men også for foredlingsindustrien. Mellom 2010 og 2017 økte importen av høyt bearbeidede matvarer som pizza, kjeks, brød og yoghurtvarianter med 70 prosent, eller omlag 20 milliarder kroner.

Den nye avtalen mellom EFTA-landene og den latinamerikanske handelsblokken Mercosur som ble inngått i august, åpner for økt matimport. Våren 2017 økte importkvotene gjennom EØS- avtalen med 1200 tonn ost og 1600 tonn storfekjøtt, tilsvarende 70 melkebruk.

Annonse

Landbruksdirektoratet legger til grunn at importen vil fortsette å vokse, og at bøndene må fortsette å være omstillingsdyktige.

Vi vil advare mot skjebnetro i synet på sjølforsyning her i landet. Den er nemlig politisk bestemt.

Stortinget har vedtatt et mål om 20 prosent økt matproduksjon fram mot 2030, for å holde tritt med befolkningsveksten. Da kan det ikke aksepteres at importen fortsetter å øke. En politisk næring kan ikke legge til grunn at Stortingets mål ikke nås.

11 prosent av fjorårets storfekjøttforbruk ble dekket av import fra utlandet. Fra land der storfehold belaster knappe vann- og arealressurser, gir større klimagassutslipp både fra produksjon og transport, og bruker mye mer antibiotika i produksjonen.

Bønder, industri og stat har i stor grad vært enig om at norske matpriser ikke må være for høye, av hensyn til handlingsrommet i tollvernet. Dette handlingsrommet skal angivelig være for lite til å tillate kraftig prisvekst.

Da kan vi få reaksjoner fra handelspartnerne, samtidig som import kan bli lønnsomt selv med importtoll.

Derfor holdes prisen til bøndene nede. Det gjør dem stadig mer avhengig av tilskudd, samtidig som det altså ikke forhindrer at importen øker og sjølforsyninga går ned.

Det er på tide å utfordre både handlingsrom og tollnivå.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

La oss slå av lysa!