Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fortsatt smart bruk av fremmede treslag

Forslaget til ny forskrift ivaretar skogbruk og klimabinding, og gir skogeier ansvar for eventuell spredning.

Fortsatt bruk: Klima og skogbruk tjener på sitkagran, mens skogeier pålegges å stoppe uønsket spredning. Foto: Siri Juell Rasmussen
Fortsatt bruk: Klima og skogbruk tjener på sitkagran, mens skogeier pålegges å stoppe uønsket spredning. Foto: Siri Juell Rasmussen

Miljødirektoratet har brukt lang tid på å utforme forslag til endringer i forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Det er til å forstå. Spørsmålet berører både naturvern, klima, landskap og næringsliv.

Innførte treslag er vanlig i nordatlantisk skogbruk. Sitkagrana er det mest brukte treslaget rundt Nordsjø-bassenget. I norske fjordstrøk har den vært brukt i over 100 år. Den binder CO2 og bygger tømmer og næring mye bedre enn hva norsk gran gjør, på grunn av sin motstandskraft mot salt sjøsprøyt og fuktig klima.

Et forbud vil dermed ha negative konsekvenser for skognæringen, og "betydelig negativ klimaeffekt" ved redusert opptak og lager av karbon, påpeker Miljødirektoratet.

Sitkagrana er forsøkt gjort til et symbol på uønskede arter. I Norge er arten på den såkalte fremmedartslista, på grunn av høyt spredningspotensiale og høy økologisk effekt.

Annonse

I forslaget til høring åpnes det for at skogeiere etter søknad fortsatt kan få tillatelse til å sette ut sitkagran, lutzgran og andre utenlandske treslag. Imidlertid innføres en ansvarssone på 100 meter fra plantefeltet, der skogeier må overvåke og eventuelt fjerne spredning.

Det betyr også at naboen som planter sitka inntil andres eiendom, får ansvar for å fjerne spredning inn til naboen.

Også dagens lovverk gir skogeierne en plikt til å fjerne spredning. Det beregnes at oppryddingskostnadene for skogeierne vil øke fra 2 til 6 millioner kroner i året gjennom den nye forskriften.

Det er en overkommelig ekstrakostnad, all den tid kilden til kostnaden er treslagsvalget til nåværende eller tidligere skogeiere, og all den tid skogeier vil høste ekstragevinsten fra treslagsvalget, i form av økt tilvekst.

Det vil fortsatt være en høy terskel for å gi nye tillatelser til utsetting i landskap med liten eller ingen påvirkning fra utenlandske treslag.

Fremmede treslag brukt i juletreproduksjon vil uansett ikke spre seg, siden trærne høstes før de setter frø. Det er en tilpasning til virkeligheten når søknadsplikten for slik bruk foreslås fjernet.

Den nye forskriften sikrer de positive effektene fra fremmede treslag på klima og skognæring, samtidig som det plasserer ansvaret for uønsket spredning hos skogeier. Forskriften er et skogland verdig.

Neste artikkel

Skal et fungerende nødnett være opp til kommersielle aktører?