Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fortsatt framskritt

Verken landbruket eller verden er ferdig utviket. En varmere og mer folkerik jord trenger teknologien på jordet.

Avlegs: Ny teknologi åpner for å sprøyte der det er ugras, og bare der. Foto: Erling Fløistad/NIBIO

Fra plog og vannhjul til mineralgjødsel og genetikk: Landbrukets teknologi har alltid stått sentral i menneskehetens utvikling. Det er riktig som konsernsjef i Sintef, Alexandra Bech Gjørv sier: Samfunnets store utfordringer kan heller ikke i dag løses uten landbruket.

Under årets LandTek-konferanse er det gledelig oppmerksomhet rundt landbruksteknologi som ressurs for samfunnet.

Bondens data vil bli mer verd i tiden som kommer. Kunnskap om hvor på jordet det vokser hvilke ugras er verdifull: Bonden kan konsentrere ugraskampen. Verdikjeden og myndighetene får bedre kunnskap om kommende avlinger.

Målrettet avlsforskning har bidratt til at utslippene av klimagasser per produsert måltid har gått dramatisk ned siden krigen. Bindingen av klimagasser er tilsvarende økt gjennom planteforedling og nye driftsmetoder i skogen.

Både Sintef og Norsk Landbrukssamvirke tror landbruket vil være et viktig verktøy i klimaarbeidet. Sintef-sjefen understreker at utslippskutt og binding er to sider av samme klimasak.

Annonse

Biokull i jorda binder karbon i 1000 år, og virker vekstfremmende og tørkedempende på avlingene like lenge. Kunnskapen om forkulling av trær og planter uten tilførsel av luft er eldgammel, men å oppskalere biokullproduksjonen lønnsomt og naturvennlig krever teknologiske nyvinninger og verdikjede-samarbeid.

Vi har mye å gå på. Avlingene per dekar, særlig på korn, har stagnert i de siste tiårene. Med en voksende befolkning, stadig nedbygging av jordbruksareal og klimaendringer som vil gi større avlingsvariasjoner er ikke dette heldig.

Norske selskaper utvikler utstyr, metoder og gener som er attraktiv i en verden som trenger et mer ressurseffektivt landbruk i møte med arealødeleggelse, artsutryddelse og klimaendringer.

Den teknologiske utviklingen i landbruket bør ikke preges verken av dogmatisk motstand eller nesegrus dyrking. Melkeroboter frigjør tid i fjøset, men gir ikke automatisk bedre økonomi, og bidrar til strukturrasjonalisering. Nye, store traktorer kan høste avlinger effektivt og GPS-styrt, men etterlate kjørespor på åkeren som blir dypere år for år.

Det er 100 år siden Birkeland og Eyde utviklet salpeterproduksjon for gjødsling, og 50 år siden norskættede Norman Borlaug fikk Nobelprisen for sin utvikling av mer effektive kornsorter.

Også i dag har Norge høykompetente fag- og forskningsmiljøer som kontinuerlig tester og tøyer landbrukets grenser og begrensninger - og gransker positive og negative effekter kritisk. Slik må det fortsatt være.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ekkokammerjammer!