Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Først pelsdyr, nå kylling

MDG angriper norsk kyllingproduksjon. Faglig dyrevelferd er på vikende front.

Neste dyr ut: Dagens kyllingproduksjon er MDGs nye mål. Foto: Vidar Sandnes

Regjeringen går for å forby produksjonen av pels, et lovlig produkt i Norge. Det gir vann på mølla til krefter som vil moderne norsk landbruk til livs.

Grønn Ungdom nådde nesten frem med sitt forslag om å legge ned produksjon av slaktekylling i sin nåværende form. I helgens landsmøtevedtak fra MDG heter det at "dagens kyllingproduksjon er kroneksempelet på intens, innendørs dyreproduksjon fôret på importerte råvarer. Derfor må kyllingproduksjonen reformeres drastisk."

Norsk kyllingproduksjon har angivelig 70 millioner individer "som lever skikkelig dårlige og smertefulle liv", påstår talsperson Hulda Holtvedt. Grønn Ungdoms andre talsperson, Teodor Bruu, snakker om at dyrene i norsk landbruk har "familie".

Ikke overraskende har Bruu aldri vært i et kyllingfjøs. Utsagnene viser hvilket lavt kunnskapsnivå og manglende forståelse av biologiske produksjoner det er mulig å ha, og fortsatt bli lyttet til på et partilandsmøte.

MDG krever at kyllingindustrien må «reformeres drastisk», ellers må produksjonen avvikles. Dette er retorikk vi kjenner fra da Venstre begynte å angripe pelsnæringen på 1990-tallet. Når enkeltnæringer henges ut på denne måten, vil ethvert uunngåelig avvik, om enn statistisk sjeldent, bli brukt til å skru til skruen overfor næringen.

Annonse

De partier som i 2017 var med i et bredt stortingsflertall for fortsatt pelsdyrhold, men som lot seg lokke av Venstre til å akseptere et forbud i strid med stortingsvedtaket, bør nå betenke hvilken presedens de har bidratt til å skape.

Dyr som ikke hakker på hverandre, er lite syke, dør sjelden og vokser godt, lever ikke dårlige og smertefulle liv. Når hønsefugler blir frittgående og utegående, går hakkingen, sykdomsfrekvensen og dødeligheten opp, ikke ned.

Å akseptere MDGs virkelighetsbilde av norsk kyllingproduksjon er å gi avkall på faglig dyrevelferd til fordel for menneskesentrert bilde av dyrenes ve og vel. Dyr får det ikke bedre fordi vi synes det ser ut som de har det bedre.

Produksjonspress kan gå ut over dyrevelferd, også i kyllingfjøset. Men Nortura rapporterer om mindre hjerte- og beinproblemer på kyllingen nå enn for 30 år siden.

Det er all grunn til å fortsette arbeidet med bedre dyrevelferd, også i produksjon av hvitt kjøtt. Det gjøres best gjennom avl, adferdsforskning og miljøforbedringer i fjøset. Ikke gjennom betraktninger rundt kyllingens familieforhold.

Helgens landsmøte i MDG brukte mye tid på landbrukspolitikk. Partiets tillitsvalgte burde bruke tilsvarende mye tid ute i fjøs, på jorde og på beite. Virkeligheten lar seg ikke ønske frem i partikorridorer.

Oppsummert

Enøyd forbud

1 Forbrukerne er henvist til å importere pels. Det samme kan skje med kylling.

Føles ikke bra

2 MDG-topper tror 70 millioner norske kyllinger lever i smerte. Kunnskapen om biologisk produksjon er nær fraværende.

Fortsatt forbedring

3 Dyrevelferd forbedres av avl, fag og målrettet miljøforbedring. Det hjelper ikke å slå opp fjøsdøra.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Humler trenger også dyrevelferd