Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsells matematikkoppgave

Da statens forhandlingsleder Leif Forsell la fram statens tilbud i jordbruksoppgjøret fikk Nationen en hjemmelekse i prosentregning. Nå foreligger fasit.

Regneoppgave: Statens forhandlingsleder Leif Forsell ga Nationen en regneoppgave da han la fra statens tilbud til bøndene. Foto: Siri Juell Rasmussen

Staten tilbyr en inntektsvekst til bøndene på 5 prosent i 2020, mens andre grupper i samfunnet er ventet å få en inntektsvekst på 3,5 prosent. Regnes dette om i kroner, vil bøndene få en inntektsutvikling på 16.500 kroner neste år. Lønnstakere er ventet å få en lønnsøkning på 20.000 kroner.

Med andre ord vil det såkalte inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper øke med 3500 kroner neste år, om vi legger statens tilbud til grunn.

Da Nationen, under pressekonferansen, tillot seg å spørre Forsell om dette tilbudet ikke innebar at inntektsforskjellene øker, fikk avisen en matematisk belæring: "Vi driver med matematikkundervisning av Nationen hvert år. Enhver prosentøkning ut over det noen andre får, vil over tid bidra til å tette et inntektsgap. Det tar kortere eller lengre tid, men det er et bidrag til å tette inntektene", svarte han.

Nationen har gjort hjemmeleksen, og regnet på hvordan inntektene vil utvikle seg med en årlig økning på 5 prosent for bøndene, mot 3,5 prosent for lønnsmottakerne. Fasit viser at Forsell har rett. Inntektsgapet vil forsvinne. I 2057.

Samtidig viser matematikken at inntektsgapet, med en slik modell, vil øke de første årene.

Annonse

Forsell er sikkert lei av at Nationen år etter år spør om inntektsgapet blir større eller mindre med statens tilbud i jordbruksforhandlingene. Likevel, når det er en landbrukspolitisk målsetting å redusere inntektsgapet, må vi nesten konkludere med at dette er et helt relevant spørsmål å stille når staten presenterer sitt tilbud til bøndene.

Et viktig premiss for Stortingets - og nå også regjeringens - inntektsmål for jordbruket, er at inntektsutviklingen skal stimulere til nødvendige investeringer og rekruttering til jordbruket.

Et spørsmål Forsell kan stille seg selv, er hvorvidt han tror en kronemessig lavere inntektsutvikling enn andre grupper i 2020 vil virke motiverende eller demotiverende på beslutninger som skal tas i disse dager om å investere i eller ta over gårdsbruk.

I denne forbindelse er det verdt å legge merke til resultatene i det ferske landbruksbarometeret, en spørreundersøkelse blant 1000 bønder: 80 prosent av dem svarer at de trives godt med yrket. Kun 15 prosent er overbevist om at de vil anbefale unge å bli bonde. Det henger trolig sammen med at over halvparten av bøndene i barometeret mener lønnsomheten på eget bruk er ganske eller veldig dårlig.

En trenger ikke være matematiker for å regne seg fram til at en målsetting om å fjerne inntektsgapet i 2057 er helt utilstrekkelig for å endre bøndenes framtidstro i en mer positiv retning.

Oppsummert

Inntekt i prosent

1 Staten tilbyr bøndene en inntektsutvikling på 5 prosent. Det er høyere enn for andre grupper, som er ventet å få en lønnsøkning på 3,5 prosent.

Inntekt i kroner

2 Omregnet i kroner vil bøndene likevel får 3500 kroner mindre enn andre grupper.

Til slutt

3 En årlig inntekstutvikling som i årets oppgjør (5 og 3,5 prosent) vil føre til at inntektsgapet er borte i 2057.

Neste artikkel

KrF gjer ein skilnad!