Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Formuesskatt til besvær

Forskjellene øker under Solberg-regjeringa, og debatten mellom Ap og regjeringa om formuesskatt er en viktig debatt. Spørsmålet er om mindre bedrifter kan bli skadelidte av en svart-hvitt-debatt.

Insisterer: Næringsminister Iselin Nybø vil kutte fomuesskatt til tross for rapport som viser at økt skatt kan gi flere arbeidsplasser i mange bedrifter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Insisterer: Næringsminister Iselin Nybø vil kutte fomuesskatt til tross for rapport som viser at økt skatt kan gi flere arbeidsplasser i mange bedrifter. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ny rapport viser at økt formuesskatt skaper flere arbeidsplasser, kunne vi lese i Dagens Næringsliv mandag. En rapport til nytte og glede for Ap-leder Jonas Gahr Støre. Og til besvær for Solberg-regjeringa – og antakelig en god del bedriftseiere.

Det var Nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø (V) som ga Frischsenteret, i samarbeid med Senter for skatte- og atferdsforskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i oppdrag å utrede sammenhengen mellom formuesskatt og sysselsetting. Forskerne presenterer hovedfunnet sitt slik: «Hovedresultatet fra denne analysen er at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier.»

Forskerne konkretiserer funnet med at «én krone mer i beregnet formuesskatt øker lønnssummen i virksomheten med 30 øre samme år». Økt formuesskatt reduserer dessuten størrelsen på eiernes uttak av utbytte og lønn fra selskapet i gjennomsnitt, fordi høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt for eierne å plassere formuen i bedriften. Slik blir det altså mer arbeid av økt formuesskatt. Det vil si: I gjennomsnitt og dersom eierne plasserer mer penger i bedriften ved økt skatt – og ikke på sparekonto.

Støre anklager Solberg-regjeringa for å være «besatte av å kutte i formuesskatten og øke forskjellen mellom fattig og rik», så hovedresultatet i rapporten er altså musikk i Ap-leder Jonas Gahr Støres ører. Mens næringsministeren, tilsynelatende uanfektet av rapportens konklusjoner, står på regjeringas politikk: Skatten på arbeidende kapital skal senkes, fordi det vil bidra til å øke sysselsettingen. «Vi må skape mer, ikke skatte mer», sier Iselin Nybø.

Annonse

Grovt sett er «arbeidende kapital» aksjer, næringseiendom og andre driftsmidler (produksjonsutstyr, maskiner) og det er normalt rundt 75 prosent av verdien som beskattes, men Stortinget har gått ned til 65 prosent av verdien på driftsmidlene nå under koronaen.

Det er ingen tvil om at forskjellene på folk øker under høyreregjeringa, så Støre har et godt poeng i at de som er blitt rikere bør tåle økt formuesskatt.

Utfordringen er at både Ap-lederen og næringsministeren kan ha rett, samtidig, avhengig av hvilke bedrifter det handler om. For i rapportens konklusjoner kommer det klart fram at økt formuesskatt også kan føre til det motsatte: Færre arbeidsplasser.

Blant bedriftseiere som «står overfor begrensninger i kredittmarkedet blir utviklingen av virksomheten direkte knyttet til eiers økonomiske ressurser», som det heter i rapporten. Disse eierne kan bli nødt til å trekke penger ut av virksomheten for å betale formuesskatten. Det vil selvsagt slå motsatt vei, og virke hemmende på vekst og sysselsetting i bedriften.

Det kan være nyttig å diskutere om nødvendig utstyr i en bedrift, som maskiner, i det hele tatt bør betraktes som - og kalles - formue, eller om det kan være mer nyttig å kalle en spade en spade, altså "nødvendige driftsmidler".

Neste artikkel

Gjødselkart må stemme med terrenget