Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

For lett på gassen

Gårdsanleggene for gassproduksjon lar vente på seg. Husdyrgjødselen bør utnyttes i eksisterende industri.

Samhandling: Gassprodusenter som Biokraft på Skogn kan gjøre biogass av møkk. Foto: Håvard Zeiner

Landbruket er sektoren for de store ord og luftige mål. Noen av dem slår hverandre i hjel. Andre forblir luftige mål selv uten opponenter. De nås ikke, selv om "alle" sier de svært gjerne skulle nå dem.

I 2009 vedtok Stortinget at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal omgjøres til biogass innen 2020. Allerede samme år som målet ble vedtatt, advarte Bellona om at eksisterende støtteordninger i regi av Enova, Innovasjon Norge og Transnova ikke ville være tilstrekkelig til å utløse potensialet.

Siden da har regjeringen Solberg lansert en tverrsektoriell strategi for biogass, en pilotordning for biogassanlegg og tilskudd til levering av husdyrgjødsel.

Klassekampen har gjort opp status: Et halvt år før målet er oppnådd resultat at under to prosent av norsk husdyrgjødsel brukes til gassproduksjon.

Det er beklagelig. I dag går ressursen opp i luft. Fangst av biogass fra norske gjødsellagre betyr også reduserte metanutslipp til atmosfæren. Metan er en svært kraftig klimagass.

Vi er i ferd med å bli bevisstgjort på metans egenskaper: Mens CO2-utslipp blir i atmosfæren og varmer opp kloden i århundrer, brytes metan ned på 12 år. Konstante metanutslipp bidrar dermed ikke til å påvirke klimaet.

Annonse

Det betyr også at metanfangst i norsk landbruk vil bidra til å kjøle klimaet med en gang.

Biogass er godt egnet til å erstatte fossilt drivstoff i kollektivtransport, tungtransport og skipsfart. Drøyt 40 anlegg produserer norsk biogass i dag – men knapt 10 av dem bruker husdyrgjødsel som energikilde.

Samtidig som storparten av biogassressursen i gjødsla går ubrukt opp i luft, importerer vi biodrivstoff med tvilsom klima- og natureffekt til å drive norske kjøretøy.

Pilotordningen for biogassanlegg gjelder i hovedsak for gårdsanlegg. Vi tror veien til utnyttelse av energiressursen i norsk husdyrhold først går gjennom de store, etablerte industrianleggene som produserer kommersielt på avfall allerede i dag.

I husdyrtette områder vil det være mer rasjonelt å gassifisere gjødselen i et lokalt industrianlegg heller enn på den enkelte gård. Da slipper bonden ikke bare å investere i gassinnsamling, men kan klare seg med mindre gjødsellager på gården. Hun kan levere møkk, og få med næringsrik biorest fra gassproduksjonen tilbake til eget jorde.

Det er en norsk øvelse å skjerpe inn klimamål samtidig som de skyves ut i tid. Når Miljødirektoratet beregner at 50 prosent av gjødsla i landet kan utnyttes til biogass i 2050, er det en utilstrekkelig ambisjon. Vi skulle jo vært på 30 prosent allerede i dag.

Oppsummert

Hårete mål

1 For 10 år siden vedtok Stortinget et mål om 30 prosent utnyttelse av husdyrgjødsel til biogass. Fasit ble under to prosent.

Feil strategi

2 Investeringskravene gjør gass fra gårdsanlegg ulønnsomt. Større anlegg går i pluss.

Sirkulærøkonomi

3 Bonden kan levere tynn møkk til gassproduksjon, og få konsentrert gjødsel tilbake.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Konstant metankonsentrasjon ved konstante utslipp?