Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Folk fortjener bedre

Fellingsvedtaket for ett revir i ulvesonen er rent skjønnsmessig. Det kan og bør utvides til å gjelde tre revirer.

Mer av dette: Ulvetallet vil sannsynligvis øke etter vinterens jakt. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Da daværende miljøstatsråd Vidar Helgesen avlyste jakt på ulv i ulvesonen for to år siden, var det etter å ha innhentet juridiske betraktninger om lovlighet fra Justisdepartementets lovavdeling. Avslaget viste til konkrete tapstall og andre mer eller mindre objektive størrelser. Om avslaget ikke var populært, gikk det an å se resonnementene bak det.

Det er ikke så lett når det gjelder årets jaktvedtak for ulverevirene Slettås, Mangen og Hobøl. Klima- og miljødepartementet bruker Naturmangfoldlovens paragraf 18c om hensynet til vesentlige offentlige interesser, som lovhjemmel for å vurdere jakt på alle tre flokker.

Det er, som departementet riktig skriver, konflikt knyttet til alle tre. Men "det er likevel slik at det særlig i tilknytning til reviret i Slettås, over tid har utviklet seg store konflikter, og at disse i noen grad skyldes psykososiale forhold", heter det i vedtaket.

Hva slags konflikter er vurdert? Hvordan er konfliktene kvantifisert og vektet innbyrdes? Hvor og hvordan er grensen trukket mellom konflikter som truer" offentlige interesser av vesentlig betydning" og hvem som ikke gjør det?

Annonse

Det er nettopp denne sondringen beite- og utmarksbrukere i Akershus og Østfold fortjener å få: Hvilke faktorer teller – og hvordan skiller de seg fra hverandre for de tre revirene? Har Slettås-ulven vært mer på tunet hos folk som bor i skogbrynet? Har den avstedkommet flere leserbrev i lokalavisen? Har flere demonstrert mot den? Truer den skoleveien til flere barn?

Statsråden viser til at konflikten rundt Slettås-ulven har lengre varighet. Hvor lenge må folk i Hobøl og rundt Mangen ha problemer med ulv før det truer vesentlige offentlige interesser? Det forteller ikke vedtaket.

Det er i det hele tatt vanskelig å finne holdepunkter for annet enn at departementets vedtak bygger på realpolitisk, ikke juridisk skjønn. Det gjør det ytterligere vanskelig å forstå.

Stortingsflertallet har understreket at når den norske delbestanden av ulv er over bestandsmålet, slik som i dag, skal terskelen for å bruke paragraf 18c for å felle ulv, senkes. Regjeringen legger selv til grunn at Mangen- og Slettåsflokkene kan skytes uten at det truer delbestandens overlevelse.

Det brede flertallet på Stortinget som sier det ønsker færre ulv her i landet, bør iallfall sørge for at det ikke blir flere ulv. Da må også Mangen- og Hobølrevirene tas ut.

Oppsummert

Lite juss

1 For to år siden var regjeringens ulvejakt-avslag jusstungt. Årets vedtak har mindre substans.

Politisk skjønn

2 Det er ikke lett å finne målbare faktorer som åpner for å felle den ene ulveflokken, og ikke de to andre.

Kan videreutvikles

3 Et skjønnsmessig uttak også av Mangen- og Hobølrevirene er i tråd med Stortingets vedtak og bestandsmål.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ulv tilbake etter 70 år – bønder fortviler