Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flertallet i Alta vil bli i Finnmark

Fire av ti er ikke halvparten. Hvorfor presenterer NRK det slik, da?

Når politikken først er i spill er det ikke så rart at Alta, Loppa og Kautokeino vurderer hva som er best for dem. Men et flertall i Alta vil forbli i Finnmark. Foto: Lise Åserud / NTB
Når politikken først er i spill er det ikke så rart at Alta, Loppa og Kautokeino vurderer hva som er best for dem. Men et flertall i Alta vil forbli i Finnmark. Foto: Lise Åserud / NTB

Det pågår en beinhard kamp i nord. Skal det tvangssammenslåtte storfylket få skille lag? Og hva skal i så fall skje med byer som Alta, Kautokeino og Loppa? Meningene er mange, de er sterke og de er delte.

NRK i Troms og Finnmark og Altaposten har gått sammen om en meningsmåling. Et av spørsmålene som ble stilt Altas innbyggere var Dersom Troms og Finnmark fylke splittes opp, bør Alta forbli i Finnmark? 51,6 prosent svarte ja, 40,6 prosent svarte nei og 7,8 prosent svarte vet ikke.

I NRKs distriktskontor i nord blir dette til «Altaværingene er splittet». Og det er de jo. Men 51,6 prosent er likevel flertall. Nationens #motkultur-skribent Torill Olsen er blant dem som lurer på hvorfor ingen medier valgte overskriften «Kun fire av ti altaværinger vil bli i Troms».

Bakteppet i saken er viktig: Finnmark kjempet hardt mot regionreformen til Solberg-regjeringen. Årsakene er mange: Geografi og avstand, politisk makt, ressurser, identitet og historie. Finnmark hadde 76.000 innbyggere, Troms drøyt 166.000. Frykten for skjevfordeling av makt var reell.

Finnmark avholdt folkeavstemning. I mai 2018 fikk finnmarkingene stemme «ja» eller «nei» til sammenslåing med Troms.

87 prosent sa nei.

Men Ap bråsnudde i desember 2018. Med fem mot fire stemmer vedtok Ap plutselig at Finnmark skulle slås sammen med Troms. Dermed sa fylkestinget likevel ja til sammenslåing. Mot folkets vilje, slik den var uttalt i folkeavstemning.

Hva nå? er spørsmålet. Slik det jo er i mange av de omstridte reformene Erna Solbergs regjeringer gjennomførte. Sentraliseringen utløste en sterk motstand i folket, og er hovedårsaken til at høyresiden tapte valget.

I regjeringserklæringen til Ap/Sp-regjeringen slås det fast at den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges og eventuelle folkeavstemninger skal være rådgivende for nye fylkeskommuner og kommuner.

Regjeringen vil fjerne delene i inntektssystemet som straffer kommuner som ikke slår seg sammen. Og den vil nedsette et utvalg som skal gå gjennom fylkeskommunenes inntektssystem.

Dette er viktig. For det er ikke fett å være fylkeskommune eller kommune. Og dermed er det ikke så fett å være innbygger, heller. Derfor er det forståelig at politikere i fylkeskommuner og kommuner leter med lys og lykte etter løsninger som kan gi «mer igjen for pengene». Når politikken først er i spill er det ikke så rart at Alta, Loppa og Kautokeino vurderer hva som er best for dem.

Det viktigste spørsmålet er uansett: Hvordan skape ny vekst i nord? 7700 personer flyttet fra Nord-Norge de to siste årene under Solberg-regjeringen. Landsdelen har enestående natur, store mengder naturressurser og ei livskraft en kan misunne dem.

Det må være et klart mål å styrke den livskrafta. Det er ikke sikkert det gjøres best ved å trekke sørover.

Neste artikkel

Vanlige folk har neppe ansvaret for at prisene stiger, så hva driver Norges Bank med?