Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjols og furier til fjells

Hvordan kan forholdet mellom grunneier og besøkende turister styrkes? Sauebonde Marianne Dolpen og USS-leder Hanne Alstrup Velure drar i gang en viktig debatt.

Leder av USS: Hanne Alstrup Velure (H). Her holder Velure appell mot regjeringas ulvepolitikk. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Leder av USS: Hanne Alstrup Velure (H). Her holder Velure appell mot regjeringas ulvepolitikk. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Tirsdag svarte Hanne Alstrup Velure, høyrepolitiker og leder av Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) på sauebonde (og gjesteskribent i Nationen) Marianne Dolpens innlegg i NRK Ytring, "Fjolls til fjells". Velure kalte sin replikk "Furie til fjells", myntet på Dolpen.

Temaet er forholdet mellom grunneiere og besøkende i fjellet, aktualisert av at uvanlig mange nordmenn ferierer i hjemlandet på grunn av koronapandemien.

Noen besøkende tar seg hensynsløst til rette og skader natur, husdyr og grunneiere. Hvordan disse skal møtes av grunneiere og grendefolk, er en viktig debatt. For, som Hanne Velure skriver, "norsk landbruk kan ikke alene sørge for å opprettholde bosetting og et flott kulturlandskap – vi trenger flere bein å stå på. Hyttefolket og turistene er ofte rene vitamintilskuddet for distriktene."

Dolpens innlegg bærer preg av at begeret er mer enn fullt, og renner over. Hun skriver blant annet: "En dag trodde vi det var rovdyr på ferde. Men det var bare noen fremmede unger som «lekte» med saueflokken min. Dyra var livredde, for de ble jaget og kastet stein på. Men da jeg snakket med mammaen til ungene, forsto hun ikke hvorfor de ikke kunne få leke med dem." Det nyttet altså ikke å ta det med det gode, og dette er bare ett av Dolpens mange eksempler.

Dermed er det ikke vanskelig å forstå at det renner over. Slik oppførsel er både hensynsløs og uakseptabel, og må forebygges. Det er heller ikke greit å vite hvordan slik uforstand best kan imøtegås. NRK-innlegget til Dolpen har satt diskusjonen i gang. Det er bra.

Annonse

Dolpen og Velure er helt enige om at problemene Dolpen beskriver eksisterer, samtidig som de antakelig er litt uenige om omfanget – som jo også kan variere fra område til område.

Hvordan problemene bør kommuniseres for å få gehør og kunne styrke forholdet mellom grunneiere og besøkende, ser Dolpen og Velure ut til å være noe uenige om.

Velure advarer mot å skjære alle besøkende over en kam. Dolpens innlegg kan forstås/misforstås i den retning – og det er uheldig. Det rammer også de mange medspillerne som grunneierne finner, og kan finne, blant de besøkende i utmarka – om det er beiter, skog eller fjell.

"Fremmedgjøringen mellom sentrum og periferi – mellom bygd og by i Norge – er større enn mange erkjenner. Da er mer dialog, mer samhandling, mer samvær veien å gå", skriver Velure.

Mer dialog er åpenbart fornuftig og nødvendig. Utgangspunktet må være som ellers i samfunnet: Alle som besøker beiteland, skog og fjell plikter å sette seg inn i lover og regler som gjelder for ferdsel i utmarka. Vi har allemannsretten, men den kommer slett ikke uten plikter for den som ferdes i skog og mark.

Når det gjelder mødre som ikke skjønner at barna ikke kan dra sauene i halen og kaste stein på dem, ikke engang etter at grunneier har forsøkt seg med dialog, så kommer vel både Dolpen, Velure og Nationen til kort, dessverre.

Neste artikkel

Vega tilhører verden