Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fingrene av matfatet

Hva skal vi leve av etter "oljå"? La oss bygge ned matjord, så får vi se.

Nedbygging: Lokale politikere i Time ønsker å bygge ned matjord til fordel for annen næringsvirksomhet. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Nedbygging: Lokale politikere i Time ønsker å bygge ned matjord til fordel for annen næringsvirksomhet. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Slik framstår i alle fall holdningen fra lokale politikere i Time kommune på Jæren. I et gigantisk prosjekt nord i kommunen vurderer Time-politikerne å sette av 2000 dekar jordbruksjord til bygging av et framtidig datasenter. På Ree / Svertingstad sørvest i kommunen kan også 150 dekar førsteklasses dyrka jord bli til næringspark og storhandel.

Nå må lokalpolitikere og lokalt, offentlig eid næringsliv tenke seg om. Er det virkelig i det lange løp verdt å være ansvarlig for at det blir enda mindre god matjord i Norge?

Matjorda i Rogaland er under press. I fjor ble det bygd ned 584 dekar matjord i fylket. 16 prosent av all matjorda som ble bygd ned i Norge i fjor, ble altså bygd ned i ett fylke.

Rogaland har vært blant de fylkene som de siste årene har bygd ned mest matjord, på tross av posisjonen som et viktig landbruks- og matfylke. De neste årene skal også traseen for dobbeltspor på Jærbanen legges. Også i dette prosjektet kan det forsvinne mye matjord. Foreløpige planer legger beslag på 600 dekar.

Annonse

En av verstingkommunene i landet er nettopp Time, som på 15 år har bygd ned rundt 4000 dekar jordbruksjord. Det gjør at nok er nok for mange i kommunen. Nå engasjerer kampen for matjorda bredt i Time.

Redaktør Bothild Å. Nordsletten i Bondevennen og tidligere bonde Tarald Oma har tatt initiativ til et opprop. I skrivende stund har over 1800 signert. Den lokale motstanden har gjort til at saken har blitt tatt opp igjen til ny politisk behandling i kommunen.

At lokale politikere ikke ser hva slags verdi matjorda har, er skuffende. Over hele landet må matjord vike for såkalt viktigere ting, som parkeringsplasser, vegutbygging, skoler, fabrikker, travbaner, jernbaneutbygging eller et luftslott, som et datasenter per i dag er.

Flere steder i Distrikts-Norge har politikere latt seg lede til å tro at "datasentre er den nye oljen". Foreløpig har vi ikke sett mye til de lovede arbeidsplassene, som for eksempel i Ballangen kommune, der det ble lovet 3000 arbeidsplasser, i Alvdal der det skulle komme 50 arbeidsplasser, eller senteret som planlegges i den nedlagte gruva i Stad kommune i Vestland, som skal bli "verdens største".

Vi har forståelse for at politikere og næringslivsledere lokalt kan la seg overtale, særlig når man blir lovet tusenvis av arbeidsplasser. Når det likevel ikke er klart hvor mange arbeidsplasser som kommer, og hvor mye energi man må bygge ut for å fôre et datasenter, blir det svært kortsiktig av politikerne.

At vi stadig bygger ned 4000 dekar matjord årlig, viser at en restriktiv holdning til nedbygging nasjonalt er nødvendig. Samtidig sier det mye om at politikere ikke verdsetter matjorda høyt nok. Vi vil oppfordre lokale politikere om å sette matjorda først.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klimadebatten slår inn i kjøttforbruket