Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Feil tellefokus

Landbruket teller og kontrollerer gårdsbrønner og dørstokker. Imens forsvinner kvadratkilometre med matjord og skog under radaren.

Glipper: Skoler, bygninger og gjengroing stjeler produktive inn- og utmarksarealer. Foto: Bjarne B. Aase
Glipper: Skoler, bygninger og gjengroing stjeler produktive inn- og utmarksarealer. Foto: Bjarne B. Aase

Time kommune vedtok i 2018 å bygge ned 210 mål matjord og beite i 2018. I september i år avslørte Nationen at disse arealene aldri ble rapportert inn. De finnes ikke i offentlig statistikk over nedbygging av matjord dette året.

Dersom arealene hadde blitt registrert, hadde den offisielle nedbyggingen av matjord i Rogaland økt med 50 prosent dette året. Og Rogaland er allerede fylkesversting i å ødelegge matjord.

Saken avslører en skrikende mangel på samsvar mellom mål og virkemidler i jordvernpolitikken - fra kommune og helt opp til Landbruks- og matdepartementet.

Kommunalsjef Bjørn Meling i Time skriver at den manglende rapporteringen skyldes en glipp. Men den er neppe en engangshendelse. Meling skriver: «...dette opplever me og våre nabokommunar rett så det er i den flaumen av KOSTRA-data som vert rapportert inn kvart år...»

I tillegg legger selve systemet opp til underrapportering. Utbygginger på reguleringsplannivå skal registreres, men ikke omdisponering i kommuneplan.

Annonse

Gårdbrukere som tar mindre enn fem dekar ut av produksjon årlig, kan bygge dette arealet ned uten frykt for å bli avslørt av forvaltningens rutiner. I tillegg kan de la matjord stå som "midlertidig ute av drift" i flere tiår. På denne tiden gror arealet igjen.

Regjeringsapparatet har liten interesse i å avdekke underrapportering av ødelagt matjord. Ethvert funn av areal som ikke er rapportert vil øke det offisielle tallet for matjordnedbygging. Det skal for tiden ikke overstige 4000 dekar per år.

Jo mer korrekt registreringen blir, jo mer politisk støy blir det for regjeringsapparatet.

Også i skogbruket tas store arealer ut av produksjon, gjennom manglende tilplanting etter hogst. Også her skjer den kommunale kontrollen med harelabb: Knapt noen får tvangspålegg om å plante til.

Men tall fra planteprodusenter og skogbruket selv viser at titusenvis av dekar hogges uten tilplanting.

Det tragiske er at norsk landbrukssektor bruker både tid og ressurser på omfattende måling og telling. Alt fra gårdsbrønner til dørterskler skal rapporteres inn til revisjonssystemet KSL. Manglende gjødselplan eller sprøytejournal gir pålegg - og økonomisk trekk - fra landbruksforvaltningen.

Imens blir arealressursen som ikke bare er grunnlaget for sektoren, men norsk sjølforsyning, ødelagt eller omdisponert under radaren.

Olaug Bollestad må omdisponere forvaltningens oppmerksomhet over på de store arealene. Uten jord og skog har landbruksbyråkratiet ingen detaljer å telle.

Neste artikkel

Senterpartiets symbolpolitikk for distriktene