Naturvernforbundet mobiliserer nå for å få vernet skog i Follsjå-området i Notodden i Telemark.
Forbundet vil ha klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) med inn i området. Verneinteressene vil også innføre meldeplikt for hogst i området.
Det fremgår ikke av invitasjonen hvorvidt skogforskere er invitert, eller om de berørte grunneierne er spurt om å være vertskap for arrangementet.
Rotevatn bør takke høflig nei til denne invitasjonen. Den kan vekke til live et gammelt spøkelse som gjorde stor skade på oppslutningen om skogvern i Norge.
I mars 2003 klatret et knippe aksjonister fra Natur og Ungdom opp på en skogsmaskin som var i gang med en lovlig hogst i Sigdal. Kort tid etter ble skogen ilagt midlertidig vern av daværende miljøvernminister Børge Brende (H).
Etter mange års aktivist-initiert, konfliktdrivende verneprosess for Trillemarka ble både grunneiernes og kommunens verneforslag overprøvd og utvidet av staten.
I etterkant etablerte miljømyndighetene og skogeierne et system for frivillig vern, på initiativ fra Skogeierforbundet. Istedenfor ovenfra og ned-vern melder skogeierne selv inn arealer for vern. Vernet utredes og erstatning beregnes. Så avgjør skogeier selv om tilbudet er godt nok.
Etter omleggingen fra tvangsvern til frivillig vern i 2005 har skogvernet i Norge skutt fart. Evalueringer viser at frivillig vern også kvalitativt har gitt en viss forbedring av skogvernet.
Prosesskostnadene er redusert. Skogeierne står nå i kø for å få vernet skog. Ifølge Artsdatabanken har det vært en reell nedgang i antallet truede arter i skog, blant annet som følge av at det blir stadig mer død ved i alle skogtyper.
10 prosent av all skog i Norge skal vernes, og vi er over halvveis til målet. Det skal nås ved "vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog", vedtok Stortinget i 2016.
Dersom Sveinung Rotevatn vekker tvangsvernet på privat grunn til live, er det altså i brudd med Stortingets vedtak.
Norske skogfagfolk skriver her i avisen at det vanskelig vanskelig å overskue akutt fare fra pågående skogsdrift for rødlisteartene i Follsjå-området. Om Rotevatn likevel skulle mene det er verdifullt å verne området, står han fritt til å spørre grunneierne hvor mye de skal ha for å verne skogen sin frivillig.
Naturvernforbundet omtaler Follsjåområdet som lavlandets svar på Trillemarka. Det er riktig, i den forstand at prosessen rundt Trillemarka skadet verneoppslutningen i skogen. Det vil tvangsvern i Follsjå også gjøre.