Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Farlig forslag

Norsk skogvern er frivillig, økende, og gjør artsmangfoldet godt. Nytt tvangsvern vil drive konfliktene i været, i strid med Stortingets vilje.

Støy: Tvangsvern av Trillemarka ga en seks år lang og konfliktfylt prosess. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen
Støy: Tvangsvern av Trillemarka ga en seks år lang og konfliktfylt prosess. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Naturvernforbundet mobiliserer for å få vernet skog i Follsjå-området i Notodden i Telemark.

Forbundet vil ha klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) med inn i området. Verneinteressene vil også innføre meldeplikt for hogst i området.

Det fremgår ikke av invitasjonen hvorvidt skogforskere er invitert, eller om de berørte grunneierne er spurt om å være vertskap for arrangementet.

Rotevatn bør takke høflig nei til denne invitasjonen. Den kan vekke til live et gammelt spøkelse som gjorde stor skade på oppslutningen om skogvern i Norge.

I mars 2003 klatret et knippe aksjonister fra Natur og Ungdom opp på en skogsmaskin som var i gang med en lovlig hogst i Sigdal. Kort tid etter ble skogen ilagt midlertidig vern av daværende miljøvernminister Børge Brende (H).

Etter mange års aktivist-initiert, konfliktdrivende verneprosess for Trillemarka ble både grunneiernes og kommunens verneforslag overprøvd og utvidet av staten.

Annonse

I etterkant etablerte miljømyndighetene og skogeierne et system for frivillig vern, på initiativ fra Skogeierforbundet. Istedenfor ovenfra og ned-vern melder skogeierne selv inn arealer for vern. Vernet utredes og erstatning beregnes. Så avgjør skogeier selv om tilbudet er godt nok.

Etter omleggingen fra tvangsvern til frivillig vern i 2005 har skogvernet i Norge skutt fart. Evalueringer viser at frivillig vern også kvalitativt har gitt en viss forbedring av skogvernet.

Prosesskostnadene er redusert. Skogeierne står nå i kø for å få vernet skog. Ifølge Artsdatabanken har det vært en reell nedgang i antallet truede arter i skog, blant annet som følge av at det blir stadig mer død ved i alle skogtyper.

10 prosent av all skog i Norge skal vernes, og vi er over halvveis til målet. Det skal nås ved "vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog", vedtok Stortinget i 2016.

Dersom Sveinung Rotevatn vekker tvangsvernet på privat grunn til live, er det altså i brudd med Stortingets vedtak.

Norske skogfagfolk skriver her i avisen at det vanskelig vanskelig å overskue akutt fare fra pågående skogsdrift for rødlisteartene i Follsjå-området. Om Rotevatn likevel skulle mene det er verdifullt å verne området, står han fritt til å spørre grunneierne hvor mye de skal ha for å verne skogen sin frivillig.

Naturvernforbundet omtaler Follsjåområdet som lavlandets svar på Trillemarka. Det er riktig, i den forstand at prosessen rundt Trillemarka skadet verneoppslutningen i skogen. Det vil tvangsvern i Follsjå også gjøre.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Din tilgang på naturens gaver avhenger av politiske prioriteringer