Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Færre vil jobbe med mat

Få elever begynner på restaurant- og matfag, og mange faller fra. Bransjen sliter med å skaffe folk. Denne utviklingen kan og må snus.

Arbeidskraft: Bare drøye halvparten av elevene ved restaurant- og matfag på videregående skole fullfører i løpet av seks år. Foto: Berit Roald / NTB
Arbeidskraft: Bare drøye halvparten av elevene ved restaurant- og matfag på videregående skole fullfører i løpet av seks år. Foto: Berit Roald / NTB

Mangelen på arbeidskraft i serveringsbransjen presser de ansattes lønninger oppover. De er attraktive på markedet, og servicebedriftene overbyr hverandre for å få tak i folk, skriver Dagens Næringsliv.

Hege Martine Kjellesvig ved Arts Restaurant i Oslo forteller om lønninger der en nyutdannet kokk med fagbrev kan få timelønn som ligger mer enn femti kroner over tariff på 180 kroner. Hun mener det vil gå ut over prisen på maten ut til kundene.

Nedstenging av serveringssteder og permittering av ansatte under koronapandemien har riktig nok skapt økonomiske utfordringer innenfor mat- og måltidsbransjen. Det vil si – nå er det arbeidstakers marked.

Problemene for bedriftene forsterkes av at rekrutteringen til disse yrkesretningene er dårlig. Og ikke minst at bare drøye halvparten av elevene ved restaurant- og matfag på videregående skole fullfører i løpet av seks år.

Dette er studieretningen som skal sikre framtidas faglærte bakere, kokker, pølsemakere, servitører og kjøttskjærere. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), gjengitt i Mat og marked, har ingen studieretninger lavere fullføringsgrad.

Annonse

Andelen elever som fullfører på normert tid er enda lavere: Bare én av tre. De går to år på skole og to år i lære.

Innenfor mat- og måltidsbransjen kan man ikke skylde på at lærlingplasser er en flaskehals som hindrer fullføring av utdanningen. I motsetning til mange næringer som sliter med å stille nok lærlingplasser til unge, er det ikke tilfellet i matindustrien.

I tillegg er altså utsiktene til å få seg jobb for tida svært gode, kanskje også i en bedrift som strekker seg langt på lønn for å få tak i gode fagfolk.

Tidligere landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) satte ned et rekrutteringsutvalg som i rapporten «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon» sier at det viktigste er å få ungdom inn på utdanninger som arbeidslivet faktisk har bruk for. Per nå gjelder det restaurant- og matfag.

De kommende årene er det færre elever per årskull. Det forverrer rekrutteringsutfordringene. Da bør bransjen være ekstra påpasselig med å vise de positive sidene ved å velge serveringsbransjen og matindustrien som yrkesvei. Inkludert å sørge for konkurransedyktig lønn.

Overfor Mat og marked avviser Christian Justnes, leder for Fellesforbundet i Agder, langt på vei restaurantenes uro for høye lønninger. – Det ideelle ville vært om man fikk lønningene opp på et nivå som gjorde at tips ble overflødig, sier han.

Høyere lønninger gir mer attraktive arbeidsplasser. Det fører igjen til mer stabil arbeidskraft, høyere produktivitet og bedre kvalitet over tid. Mest sannsynlig også flere søkere til utdanningene og flere som fullfører.

Neste artikkel

Klimakampen fordrer mer mineralindustri