Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Færre på sosialhjelp er ikke nødvendigvis et godt tegn

Færre mennesker mottok sosialhjelp i Norge i fjor. Dessverre er det neppe gode nyheter.

Etter pandemien er det en stor risiko for at folks reelle økonomiske problemer er større og mer alvorlige enn tallene viser. Det må statsminister Erna Solberg ta inn over seg. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Etter pandemien er det en stor risiko for at folks reelle økonomiske problemer er større og mer alvorlige enn tallene viser. Det må statsminister Erna Solberg ta inn over seg. Foto: Terje Bendiksby / NTB

De nye Kostra-tallene viser at over 5000 færre mottok sosialhjelpsstønad fra kommunen sin i løpet av 2020, målt mot 2019. I normale tider ville man ta dette for en god og gledelig nyhet.

I fjor mottok 130.235 personer sosialhjelp i Norge, i 2019 var antallet 135.912. Utbetalingene har gått ned med 11,5 millioner kroner det siste året. Samtidig har koronapandemien tvunget mange bedrifter til å permittere sine ansatte og landet står overfor rekordhøy arbeidsledighet.

Det er å håpe at nedgangen i sosialhjelpsmottakere delvis kan forklares med at krisepakkene fra staten har fungert, at permitteringsordningene jevnt over har truffet dem de skal treffe.

Likevel er det en stor risiko for at folks reelle økonomiske problemer er større og mer alvorlige enn tallene viser.

Annonse

Statsforvalteren i Agder har selv undersøkt hvordan pandemien har hatt innvirkning på økonomisk sosialhjelp i Agder-kommunene. Seniorrådgiver Knut Rune Kleven sier i Kommunal Rapport at de frykter at de synlige virkningene av koronanedstengingen bare er utsatt.

For eksempel ser de i Agder en økning i misligholdt gjeld. Mange kompenserer det siste årets manglende inntekter ved å bruke kredittkort og betalingsutsettelser. Dermed skyver man de økonomiske utfordringene foran seg.

Jo lengre arbeidsmarkedet er preget av koronarestriksjoner og nedstenging, desto tyngre blir det for mottakere av dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger å bære manglende inntekter. “Vi er alvorlig bekymret for at det er stille før stormen", sier Kleven til Kommunal Rapport. Ingen ber om sosialhjelp før det virkelig røyner på og er siste utvei.

Da er det provoserende når statsministeren i et intervju med NRK får spørsmål om hva hun tenker om folk som ikke har råd til å betale regningene sine, “ikke har råd til mat, ikke har råd til klær, som må spare hver eneste krone” og Erna Solberg (H) begynner svaret med “ … så er spørsmålet; hadde de egentlig råd til det før og?”.

Mange ganger er det sagt at pandemien fungerer som et forstørrelsesglass på utfordringer i samfunnet. Faktum er at pandemien ikke bare har belyst, men også forsterket sosiale og økonomiske forskjeller i Norge.

Forskjeller politikerne må ta inn over seg: Vil de utjevne eller utvide ulikhetene? Den statlige inntektssikringen blir nødvendig lenge etter at samfunnet åpner igjen. Det må stå høyt på agendaen i regjeringens pågående budsjettkonferanse.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kvinnekamp for bedre helsetilbud