Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Færre EØS-skeptikere, men vi trenger ingen EU-utredning

For første gang sier under 20 prosent nei til EØS. Regjeringen må likevel utfordre avtalen, som lovet.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) redegjorde nylig i Stortinget om regjeringens ønske om å "belyse hvilke utfordringer og muligheter EØS har gitt Norge det siste tiåret". Foto: Torstein Bøe / NTB
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) redegjorde nylig i Stortinget om regjeringens ønske om å "belyse hvilke utfordringer og muligheter EØS har gitt Norge det siste tiåret". Foto: Torstein Bøe / NTB

"Dersom det skulle være folkeavstemning om EØS-avtalen i morgen, ville du da ha stemt ja til EØS-avtalen, nei til EØS-avtalen eller vet ikke?". Spørsmålet stilles to ganger i året, når Sentio Research gjør en meningsmåling for Nationen og Klassekampen om nordmenns holdninger til EU og EØS.

Det representative utvalget på 1001 personer over 15 år får også spørsmålet "Hvis det hadde vært folkeavstemning om EU-medlemskap nå - ville du ha stemt ja eller nei?"

For første gang siden EØS-spørsmålet først ble stilt i 2012 er andelen nordmenn som sier nei til EØS-avtalen under 20 prosent. Men de som dropper sitt nei, blir ikke umiddelbart EØS-tilhengere. "Vet ikke"-andelen stiger fra 11,9 prosent i mai til 15,5 i november.

Hele 34,1 prosent ville stemt ja til EU hvis det var folkeavstemming i dag. Det er den beste målingen for ja-siden siden april 2010 (36,3 prosent).

I mai ville 62 prosent stemt nei til EU. Nå, seks måneder senere, sier 54,2 prosent det samme. Det er den svakeste målingen for nei-siden siden april 2010 (50,1 prosent).

Vet ikke-gruppen som er usikre på eget standpunkt i Europa-spørsmålet har likevel også blitt større det siste halvåret, fra 8,8 prosent i mai til 11,8 i dag.

Søndag var det 27 år siden folkeavstemmingen over norsk EU-medlemskap i 1994. Med rekordhøy valgoppslutning på 89 prosent stemte 52,2 prosent mot norsk tilslutning til EU. 47,8 prosent var for.

Vår halvårlige meningsmåling er en statussjekk på befolkningens syn på Norges forhold til EU og EØS. Holdningene påvirkes av den generelle samfunnsdebatten, av dagsorden i politikken og av nyhetsbildet om klima, pandemihåndtering, flyktninger og strømpriser.

Innad i regjeringen er Ap og Sp grunnleggende uenige om EU og EØS. Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen ikke vil søke om norsk medlemskap i EU, men også at "EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa".

Regjeringen må ettergås for å sikre at de følger opp egne lovnader om å "jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen" og at handlingsrommet - også kalt vetoretten - tas i bruk for å sikre nasjonal kontroll på arbeidsliv, energi og jernbane.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) redegjorde nylig i Stortinget om EU- og EØS-spørsmål, inkludert regjeringens ønske om å "belyse hvilke utfordringer og muligheter EØS har gitt Norge det siste tiåret".

EØS-utredningen skal komme i gang på nyåret og blant annet vurdere hvilke erfaringer nærstående land utenfor EU har med sine alternative avtaler med unionen.

Venstre mener man samtidig må utrede hva et norsk EU-medlemskap vil innebære for norske borgere og næringsliv.

Det kommer neppe til å skje i denne stortingsperioden. Ikke med Senterpartiet i regjering og med vissheten om befolkningens generelle holdning til EU: Det er flere som sier nei til medlemskap nå enn det var i 1994.

Neste artikkel

De yngste mer positive enn negative til norsk EU-medlemskap