Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Få nye folk inn i gamle hus

Alle kommuner ønsker flere innbyggere, mange vet hvor vanskelig det er. Vinje i Telemark har en egen ansatt for å koble gamle hus med nye folk. Det burde flere ha.

Utsikt over Haukeligrend/Edland i Vinje kommune, der de har ansatt en «los» for å koble aktuelle innflyttere med tomme hus. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase
Utsikt over Haukeligrend/Edland i Vinje kommune, der de har ansatt en «los» for å koble aktuelle innflyttere med tomme hus. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Demografi-prognosene fra Statistisk sentralbyrå er dyster lesning for mange distriktskommuner. Sentraliseringstrenden er sterk i de minste kommunene.

Stadig flere av oss vil bo i eller rundt en by, og i årene som kommer får utkantene færre innbyggere og en eldre befolkning. Det er godt dokumentert av Norman-utvalgets stortingsmelding NOU 2020:15 «Det handler om Norge».

Men lokalpolitikerne gir ikke opp. Nesten alle bygder og distriktskommuner har sine utviklingsprosjekter, bruker ressurser til systematisk arbeid med attraktivitet og tilflytting og kommer opp med kreative grep for å bremse folketallsnedgangen, snu flyttestrømmen og skape vekst i distriktet.

I Vinje i Telemark har Silje Hagen i høst startet jobben mot ett av kommunens mål: 200 nye innbyggere innen 2028. Per i dag har Vinje et registrert folketall på rundt 3800, men nesten fem ganger så mange deltidsinnbyggere.

Der ligger et potensial: Hyttefolket. De har tilknytning til fylket og kommunen, tilbringer ferier og helger der. Kan de tenke seg å bli permanente innbyggere?

Annonse

«Vinje-losen» Silje Hagen håper å kombinere folkevekst med å få liv i gamle hus. Kommunen er en av fem pilotkommuner – sammen med Heim, Kvitsøy, Rollag og Sør-Aurdal – i Fortidsminneforeningens prosjekt «Lys i gamle hus».

Til Kommunal Rapport sier prosjektleder Bianca Wessel at målet er å få liv i gamle hus, bidra til å nå klimamål, skape større kulturell verdi og hjelpe på boligmangelen.

For boligmangelen er reell – til tross for at rundt 200.000 boliger over hele landet står tomme, ifølge Fortidsminneforeningen. Mange er aldri i bruk, noen er feriesteder, andre nedlagte gårdsbruk.

Noen ligger ute for salg, men treffer ikke rette kjøper fordi det følger med store istandsettings- eller vedlikeholdskostnader. Boligmarkedet gjør at investeringer i Distrikts-Norge er et stort økonomisk risikoprosjekt. Den som ønsker å selge videre igjen må regne med å ta store tap.

Noen beholder sitt fraflyttede hjemsted av nostalgiske grunner, noen bruker det som hytte. Andre ser at fortjenesten er mye bedre på korttidsleie som Airbnb enn på lange leiekontrakter. Men det hjelper ikke på folketallet i kommunen.

– Folk tek kontakt med meg. Det er helst folk som vil flytte hit, og som er på jakt etter hus. Eg er eit kontaktpunkt. Me må lage til eit slags mottaksapparat, sier Hagen til Kommunal Rapport.

Dedikerte folk som jobber med å koble folk og hus er et godt grep lokalt. Skal effektene og desentraliseringen bli merkbar og varig, må det jobbes systematisk og ikke minst politisk i arbeidet med god sentrumsutvikling, arbeidsplasser, fritidstilbud og inkludering.

Neste artikkel

Bikkjeslagsmål om energi