Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU og hogstmetoder

EU åpner opp for å drive flatehogst der det er faglig forsvarlig, mener Skogeierforbundet. Den faglige debatten om bærekraftig skogbruk blir viktigere og viktigere.

Skog: Det er skapt inntrykk av at EU ville forby flatehogst. Foto: Siri Juell Rasmussen
Skog: Det er skapt inntrykk av at EU ville forby flatehogst. Foto: Siri Juell Rasmussen

EU presenterte forrige fredag sin nye skogstrategi. Den skal balansere mellom å beskytte skogen av miljøhensyn og sørge for at skogen er en produktiv base for skogindustrien.

Etter lekkasjer fra strategien, skrev den svenske avisa Dagens Nyheter skrev at "EU forkaster svensk skogbruk". De svenske skogorganisasjonene reagerte kraftig. Også her til lands har debatten gått, ikke minst om flatehogst. Som EU-kommisjonen, ifølge lekkasjene, ville forby.

Gjermund Andersen, som har skrevet boka Nytt Skogbruk, sa til NRK at han mener forbud mot flatehogst er fornuftig.

"Dagens skogbruk, basert på flatehogst, motarbeider naturens egne mekanismer. Det gir mindre motstandsdyktig skog, og skader naturmangfold og friluftsliv", sier Andersen.

"Etter å ha lest EUs skogstrategi kan vi altså konkludere med at EU-kommisjonen ikke forbyr flatehogst. I Norge driver vi et bærekraftig skogbruk som tar hensyn til naturmangfoldet, og det har vi tenkt å fortsette med, enten vi bruker den ene eller den andre hogstmetoden" skriver Ellen Alfsen, Skogeierforbundet, her i Nationen.

Annonse

Alfsen viser til at det er gode skogfaglige grunner til at "vi flater, og ikke plukker ett og ett tre, slik vi gjorde for 100 år siden".

Skogeierforbundet minner om at det sto dårlig til med norsk skog for 100 år siden. Det var drevet et intensivt skogbruk uten å legge vekt på å få opp igjen nye trær. Skogen var glissen og uthogd. Plukkhogst ble brukt, det vil si at trær over en viss diameter hugges, mens resten blir stående.

Når en planter skog, så vokser trærne jevnt gjennom hele livsløpet og har cirka lik alder og størrelse. Dermed er det rasjonelt å hogge mesteparten av trærne samtidig, mener Skogeierforbundet. Dersom en «plukker» i disse bestandene, er det stor risiko for at de trærne som står igjen blåser over ende eller blir angrepet av råtesopper.

Denne måten å drive skogbruk på, gir optimal vekst og produksjon, og skogen binder mye CO2. "Et generelt forbud mot å hogge flater vil føre til redusert vekst i den norske skogen, som i sin tur vil føre til lavere CO2-binding og redusere tilgangen på tømmer", skriver Ellen Alfsen i Skogeierforbundet.

Den norske skogen binder i dag CO2 tilsvarende omtrent halvparten av klimagassutslippene våre. Det er betryggende at EU ikke ser ut til å innføre et forbud mot flatehogst, men legger lokale, faglige vurderinger til grunn. Det skulle også bare mangle.

Samtidig er biologisk mangfold og artsmangfoldet avgjørende for naturens bæreevne. Derfor blir debatten, og de faglige vurderingene av optimal skogsdrift ut fra CO2-binding, naturmangfold og tilgang på tømmer, viktigere og viktigere.

Neste artikkel

Regjeringa blir Ap/Sp-