Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-debatten er bredere enn krigen

Krigen i Ukraina gjør det nødvendig med rask nytenking om internasjonalt sikkerhetssamarbeid. EU-debatten er en annen skål.

Mer enn forsvar: Daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (t.v) og EUs utenrikssjef Federica Mogherini i Brussel i 2019. Foto: Johan Falnes / NTB
Mer enn forsvar: Daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide (t.v) og EUs utenrikssjef Federica Mogherini i Brussel i 2019. Foto: Johan Falnes / NTB

Flere land i Europa har kastet gammel politikk på båten etter at Putin-regimet angrep Ukraina i februar. Tyskland endrer energi- og forsvarspolitikken, Norge eksporterer våpen til Ukraina, mens Sveriges og Finlands befolkning er blitt positiv til medlemskap i Nato.

Høyres Ine Eriksen Søreide mener det er naturlig å diskutere norsk medlemskap i EU, når unionen "forsterker og fordyper sitt samarbeid".

– Det gjør at konsekvensene av vårt utenforskap blir sterkere, sier Søreide til NRK.

Det er en kjensgjerning at en tettere integrert union også betyr at konsekvensene av et eventuelt medlemskap blir sterkere.

Sverige og Finland har sparket i gang debatten om sitt utenforskap i Nato i rekordfart etter at Putin-regimet angrep Ukraina. Eriksen Søreide mener tilsvarende at utviklingen i EU går så fort at vi naturlig må diskutere unionsdeltakelse.

Det er en analyse vi ikke deler.

EU handler om langt mer enn forsvars- og sikkerhetspolitikk. Vårt arbeidsliv, vår natur- og ressursforvaltning, vår distriktspolitikk, vårt jordbruk og matberedskap vil påvirkes kraftig av et medlemskap. Det krever diskusjoner og avveininger på et helt annet plan enn hva svensker og finner nå gjør seg rundt Nato: Vil vi ha beskyttelse av Natos artikkel 5 i møte med en aggressiv nabo i øst?

Det er verdt å merke seg at også svensker og finner skynder seg sakte. I Sverige holder Socialdemokraterna igjen på Nato-iveren, som vil havne på spissen ved høstens valg. Finnene skal ha et veikart for Nato-prosess klart før sommeren.

Dyptgripende utenrikspolitiske linjeskift kan ikke skje ved hvert regjeringsskifte. De må være bredere fundert og av mer varig art. Det gjelder for EU- som for Nato-medlemskap.

Som Nato-medlem har Norge ingen bråhast med å melde seg inn i EU. Ukrainas hastige EU-søknad bygger på at landet heller ikke er medlem av Nato. Mange svensker og finner anser ikke EU som en tilstrekkelig garantist for fred. Det er derfor flere nå ønsker seg inn i Nato.

Vil EUs kapasitet til å samarbeide med land utenfor unionen bli mindre dersom EU integreres sterkere? Vi legger til grunn at EU også i fortsettelsen vil klare å samarbeide med ikke-medlemmer når det tjener unionens interesser.

For eksempel er Norges adgang til å selge fisk og energi til Europa ikke innskrenket siden krigen brøt ut, snarere tvert imot.

Vi er ikke med på de avgjørelsene som påvirker Norge mest, sier Søreide. Nei, det er en kjensgjerning at vi, gjennom EØS-avtalen, er koblet opp mot mange avgjørelser fattet i Brussel. Det endrer ikke det faktum at et EU-medlemskap vil forandre vårt styresett i grunnen.

Neste artikkel

Nato skriver ny historie i nord