Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å mobbe bonden redder ikke klimaet

Stortinget har offisielt skrinlagt "klimaskatt på kupromp". Nå kan vi legge den debatten bak oss og snakke om faktiske klimaløsninger for landbruket.

Gassutslippene fra denne og andre kyr i Norge skal ikke avgiftspålegges, ifølge Stortinget. Foto: Siri Juell Rasmussen
Gassutslippene fra denne og andre kyr i Norge skal ikke avgiftspålegges, ifølge Stortinget. Foto: Siri Juell Rasmussen

Etter stortingsbehandlingen i plenum av statsbudsjettet for 2019, må det kunne sies å være offisielt: Biologiske prosesser i landbruket skal skjermes fra klimaavgifter.

Dermed kan mange bønder puste lettet ut. Nå må det være lov å regne med at akkurat det slaget ikke vil stå i klimaforhandlingene mellom staten og landbruket. Isteden kan forhandlerne gå videre i et kunnskapsbasert, næringsorientert og kort sagt fornuftig spor.

Målet med klimaforhandlingene må være bedre landbruk, ikke mindre landbruk. Derfor er det viktig at det underliggende spørsmålet for hele forhandlingsprosessen blir hvordan vi kan bevare og fortrinnsvis styrke norsk selvforsyning av mat, samtidig som vi vrir produksjonen i mest mulig klimavennlig retning.

Dette er et mål landbruket har satt seg i lengre tid. Det er et mål norske bønder har jobbet med i flere år. Derfor skulle det ikke være nødvendig for noen parter i klimaforhandlingene å gå inn i dem med en fiendtlig, nedlatende eller til og med bare defensiv tone.

Vi nevner i fleng:

Annonse

• Biodrivstoff er allerede en sentral faktor for reduksjonen i norske klimautslipp. Med sterkere norsk satsing og mindre palmeolje vil denne effekten bli enda bedre.

• Satsingen på klimagårdene og utviklingen av modeller for nullutslipsdrift er godt i gang.

• Forskning på fôrtyper som reduserer metanproduksjonen i drøvtyggermager har også pågått i lengre tid, og begynner å få lovende resultater.

• Det er begynt å tenke nytt på avls- og genetikkfeltet: Også her er det mulig å ta grep for å redusere utslippene.

• En landbruks- og forbrukerpolitikk som kanaliserer mer forbruk over på norske ressurser, også på kjøtt, er den beste måten å bidra til en reduksjon av norske kjøttspiseres globale klimafotavtrykk.

Erna Solberg har skjønt det. Folk kommer ikke til å slutte å spise biff. Men når biffen skal på bordet, bør den være norsk. Det er en målsetning det er lett å være enig i, og som det er lett å oppnå, hvis den politiske viljen faktisk er der.

Norske bønder har ingen grunn til å skamme seg over hva de gjør i klimadebatten. Går du inn i realitetene, ser du det med en gang. Her er ambisjoner, her er innsatsvilje, og her er allerede gode resultater.

Derfor er det bare å håpe at denne ukas stortingsvedtak betyr følgende: At de politikerne som tror veien til et mer klimavennlig landbruk går gjennom å ydmyke bøndene eller tvinge dem til å slutte, er permanent parkert. Det er på tide at faktiske løsninger settes øverst på prioriteringslista.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Urfolks matsystemer må beskyttes