Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et tidsskille i norsk jordbruk

Bøndene vil ikke lenger tåle sitt kroniske inntektstap. Bondelaget krever å få dekket en firedel av inntektsgapet i vår. Jordbrukets krav vil måtte nærme seg 10 milliarder.

Slutt på måtehold: Lars Petter Bartnes (Bondelaget) og  Kjersti Hoff (Bonde- og småbrukarlaget) krevde under to milliarder kroner i 2019. I år kan kravet bli på ti. Foto: Siri Juell Rasmussen
Slutt på måtehold: Lars Petter Bartnes (Bondelaget) og Kjersti Hoff (Bonde- og småbrukarlaget) krevde under to milliarder kroner i 2019. I år kan kravet bli på ti. Foto: Siri Juell Rasmussen

Ap/Sp-regjeringen vil i år legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det er viktig, av flere grunner.

Det er umulig å legge fram denne planen uten å ha en omforent, faglig holdbar metode å regne ut bøndenes arbeidsinntekt på. Da må bøndenes egenkapital først beregnes. Deretter må en rimelig avkastning på denne kapitalen defineres – og trekkes fra i gårdsregnskapet.

For det andre fanger løftet om tidfestet inntektsløft det nåværende stortingsflertallet. Ap/Sp-regjeringen kan ikke, som Solberg-regjeringen gjorde i fjor vår, tilby bøndene et jordbruksoppgjør som knapt tetter inntektsgapet i det hele tatt.

Det er dette Bjørn Gimming nå har trukket konsekvensen av.

– Bondelagets prioriterte mål er at bondens inntekt skal opp på nivå med andre grupper i løpet av fire år. Vi må starte tettingen av gapet i år, med minst en fjerdedel.

Det er vanskelig å overdrive betydningen av budskapet fra lederen i Norges Bondelag.

Det skaper en enorm fallhøyde for Bondelaget, som allerede er under både eksternt og internt press fra Bondeopprøret – og eksternt fra Småbrukarlaget. Men også regjeringen har pådratt seg enorm fallhøyde, gjennom å love at inntektsgapet SKAL tettes, og tettes planmessig.

Med dagens kunnskap kan en firedel av inntektsgapet anslås til pluss minus fem milliarder kroner. I tillegg kommer kostnadsdekning for ekstraordinært dyre innsatsfaktorer som strøm, drivstoff og gjødsel.

Oppsummert vil vi måtte se et utgangskrav fra bøndene opp mot 10 milliarder kroner i april.

Det er mulig bøndene kan signere en avtale med Sps landbruks- og matminister Sandra Borch som dekker mindre enn en firedel av inntektsgapet på ett år. Ett argument kan være at den endelige modellen for eksakt beregning av inntektsgapets størrelse ikke er klar før til jul.

Men gapet må tettes med milliarder, ikke millioner, allerede til våren, samtidig som statsråden nok vil måtte forplikte seg enda sterkere for de tre neste årene. Og utgiftsdekningen som må komme i tillegg, må være solid nok til at bøndene kan tro på den. Det har ikke alltid vært tilfelle.

Staten har ekstraordinært gode forutsetninger for å finansiere storparten av oppgjøret. Den internasjonale energikrisen gir staten enorme ekstrainntekter fra salg av fossil og fornybar energi. Støre-regjeringen bruker opp mot 10 milliarder kroner på å kompensere ekstraordinære, negative virkninger for alle som forbruker strøm. Samme sum må kunne brukes på å oppfylle regjeringserklæringen og sikre norsk matproduksjon og beredskap.

Neste artikkel

Lav ledighet, mangel på kompetanse