Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et strukturvalg

Små kommuner har utfordringer. Kommunesammenslåing er ikke et universalvirkemiddel for å løse dem.

Hybris: Kommunalminister Monica Mæland mener færre kommuner vil kurere mye i distriktene. Fot: Berit Roald/NTB Scanpix

Det blir 356 kommuner her i landet etter nyttår. Jobben med å slå sammen kommuner er knapt halvgjort, sier kommunalminister Monica Mæland til NRK.

Halvparten av de gjenværende kommunene har under 5000 innbyggere. Det er for lite, mener Mæland.

Mæland viser til en rapport fra Telemarksforskning om at små kommuner under 3000 innbyggere sliter med å fylle sin rolle som generalistkommuner. Fortsatt folketallsnedgang, en lavere andel av befolkningen i yrkesaktiv alder, presset økonomi og økt konkurranse om kvalifisert arbeidskraft rammer disse kommunene, heter det.

Det er grunn til å ta på alvor kommunenes opplevelse av å komme til kort. Det er likevel ikke slik at standardløsningen på alle problemer er færre og større kommuner.

Det er i overkant optimistisk av Mæland å hevde at når kommunene blir færre og større, vil de unge vende tilbake til utkantene. Mange av de små fagmiljøene med høyt utdannet arbeidskraftbehov er allerede gjort større gjennom interkommunalt samarbeid (IKS).

Annonse

Norge er ikke skapt for et minstekrav til kommuner på 5000 innbyggere. Om trønderkommunene Lierne, Røyrvik og Namsskogan slås sammen, vil den nye kommunen være dobbelt så stor som Vestfold fylke. Den vil fortsatt bare ha 2755 innbyggere.

Sammenslåinger vil ikke øke det samlede utbudet av arbeidsplasser. Det må tvert imot forutsettes at antallet kommunale arbeidsplasser i en sammenslått kommune blir lavere enn summen av arbeidsplasser i kommunene før sammenslåing. Uaktet hva man ellers måtte mene om en slik rasjonalisering er det søkt å mene at den øker attraktiviteten for mulige tilbakeflyttere.

Et stadig mer utstrakt IKS har en skyggeside. Det krever en sterkere organisering på tvers av kommunegrensene, med mer makt i interkommunale styrer. Det er krevende, men ikke umulig for de folkevalgte å sørge for at IKS ikke betyr outsourcing av lokal makt. Mælands departement bør hjelpe kommunene med dette arbeidet.

Det er ikke første gang Mæland varsler nye runder med kommunesammenslåing. Statsråden hadde stått seg på å tydeliggjøre allerede før valget hvordan dette skal skje. Hvilke virkemidler og hvilken straff har regjeringen tenkt å bruke for å få kommuner til å slå seg sammen?

Mælands utspill er også en påminner til lokalvalget: Det er all grunn til å uteske hva lokalpolitikerne mener om sin kommunes plass i et fremtidig kommunekart. Folketall, kommuneøkonomi, rammevilkår og omgivelsene er endret gjennom fire år siden forrige lokalvalgkamp.

Rikspolitisk vil både Høyre og Senterpartiet tjene på at strukturdebatten fortsatt går ute i kommunene. For KrF og Venstre blir det tilsvarende ubehagelig å dele regjeringsmakt med et parti som stadig pukker på at det er færre kommuner er løsningen på mange av distriktenes problemer.

Oppsummert

Fortsatt nedgang

1 På få år er det blitt om lag 80 færre kommuner her i landet. Jobben er knapt halvgjort, sier kommunalministeren.

For enkel medisin

2 Småkommuners problemer er reelle. Statsrådens tro på kommunesammenslåing som universalmedisin er det ikke.

Aktuelt tema

3 Lokale folkevalgte bør også i år få spørsmål om hvordan de ser for seg fremtidens kommunegrense.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kommunevalet er eit skjebneval for kystkommunane