Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et steg i retning mer åpenhet om matmakta

Dagligvarekjedene blir pålagt en utvidet opplysningsplikt overfor Konkurransetilsynet. Det trengs mer innsyn i korridorer med stor makt.

Konkurranse: Når dagligvarekonsernene pålegges opplysningsplikt om oppkjøp og transaksjoner, er det tatt et viktig skritt i riktig retning mot mer innsyn. Foto: Mariann Tvete
Konkurranse: Når dagligvarekonsernene pålegges opplysningsplikt om oppkjøp og transaksjoner, er det tatt et viktig skritt i riktig retning mot mer innsyn. Foto: Mariann Tvete

Over tid har Konkurransetilsynet sett transaksjoner i dagligvaremarkedet som kan ha hatt negativ betydning for konkurransesituasjonen. Disse skulle tilsynet gjerne vært opplyst om.

De spesielle forholdene i dagligvaremarkedet, der makt og eierskap er samlet på særlig tre enorme aktører, gjør det ifølge Konkurransetilsynet nødvendig med en betydelig utvidelse av opplysningsplikten.

Nå blir matvarekjedene på konsernnivå pålagt å opplyse om alle fusjoner, oppkjøp og såkalte minoritetserverv som foretakene er involvert i. Denne plikten vil ikke bare omfatte kjedene, men hele konsernet som den enkelte kjeden er en del av.

I praksis betyr pålegget at Norgesgruppen ASA, Coop Norge SA, Rema 1000 AS og også Bunnpris IK Lykke AS må være rede til å legge fram opplysninger om hvem som er parter i en aktuell transaksjon, og når endelig avtale er inngått eller kontroll er overtatt.

– Det er viktig at tilsynet får den informasjonen som er nødvendig for å kunne drive effektiv strukturkontroll i markedet, sier konkurransedirektør Tina Søreide. Tilsynet kan ikke operere "i blinde".

Målet med overvåkingen av markedet som Konkurransetilsynet kontinuerlig driver, er at det skal være mulig – og med denne opplysningsplikten også lettere – å kunne gripe inn mot eier- og maktkonsentrasjoner i dagligvaremarkedet.

Konkurransetilsynet skal sørge for god konkurranse slik at forbrukerne ikke blir offer for høyere priser og dårligere tilbud. Opplysningsplikt finnes derfor allerede innenfor drivstoffmarkedet, på kraft, avfallshåndtering, aviser og i en rekke andre bransjer. For dagligvare gjelder den fra 1. april. Det framstår både riktig og nødvendig.

Tre store aktører står for nesten hele omsetningen i dagligvaremarkedet. Det skaper bekymring for konkurransesituasjonen, også i politikken. Flere av partiene på Stortinget har engasjert seg i debatten om kjedemakta og hvor pengene blir av.

Nylig tok SV-leder Audun Lysbakken opp temaet i Stortingets spørretime, og luftet mulige politiske grep, som eierbegrensninger, for å splitte opp en bransje hvor mye makt er samlet på få hender.

Statsminister Jonas Gahr Støre ville i Stortinget ikke gå inn på konkrete tiltak, men støttet ønsket om mer åpenhet om hvordan verdikjeden virker og hvordan prisene blir påvirket på veien.

Sammenslåinger og oppkjøp kan forverre konkurransesituasjonen til skade for både forbrukere og leverandører. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener Konkurransetilsynet i for liten grad tar tak i bransjer der konkurransen er svak.

Når dagligvarekonsernene pålegges utvidet opplysningsplikt, gir det Konkurransetilsynet et ekstra verktøy. Det er et viktig skritt i riktig retning mot mer innsyn.

Neste artikkel

Takk til deg som leser Nationen