Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et minnesmerke for en hel nasjon

Noen vil si de trenger ingen påminning om det grufulle terrorangrepet 22. juli 2011. Men som nasjon trenger vi å minnes.

Utøya og Utøykaia er et åsted. Nå er det også et minnested. Det kan hjelpe oss å  huske, ikke glemme. Foto: Arkitektkontoret Manthey Kula / NTB
Utøya og Utøykaia er et åsted. Nå er det også et minnested. Det kan hjelpe oss å huske, ikke glemme. Foto: Arkitektkontoret Manthey Kula / NTB

Det nasjonale minnestedet for 22. juli 2011 står ferdig. Det har vært en lang og for mange smertefull prosess fram dit. Nesten elleve år etter terrorangrepet på Utøya i Buskerud og i regjeringskvartalet i Oslo, blir minnestedet offisielt åpnet lørdag.

Anders Behring Breiviks brutale gjerninger var det verste terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig. 77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya. Det verken kan eller må vi glemme.

Et midlertidig minnesmerke ble først etablert i Oslo. Det skal erstattes av et permanent monument når det nye regjeringskvartalet står ferdig. Samtidig ønsket myndighetene et nasjonalt minnesmerke ved Utøya, og det ble i 2013 bestemt å legge dette ved Sørbråten, nord for øya.

Det første forslaget ble kalt «Memory Wound», men ideen om å fysisk dele en odde i to førte til mye debatt og krass kritikk, ikke minst fra naboer i området, som lever sitt hverdagsliv tett på Utøya. De opplevde hendelsene 22. juli tett på kroppen, mange bidro med å redde hardt skadde og livredde ungdommer.

AUF foreslo i 2017 å heller legge monumentet til Utøykaia, der ferja «Thorbjørn» legger til kai. Da regjeringen gikk inn for denne plasseringen, utløste det et søksmål fra en gruppe naboer. De vant fram med en midlertidig forføyning, slik at byggearbeidene ble stanset. Naboene tapte søksmålet i Ringerike tingrett i februar i fjor, og arbeidet med å etablere minnestedet fortsatte.

Da var det ikke tilstrekkelig tid til å rekke ferdigstillelse til tiårsmarkeringen for terrorangrepet, sommeren 2021. Det er underordnet når det nå står klart, tegnet av arkitektkontoret Manthey Kula med Statsbygg som byggherre.

Minnesmerket består av 77 bronsesøyler, én for hver av dem som ble drept denne mørke dagen i norsk historie. Når den offisielle åpningen på Utøykaia skjer, er det med kronprins Haakon, statsminister Jonas Gahr Støre og ordføreren i Hole kommune, Syver Leivestad, til stede. Det samme er overlevende, etterlatte, frivillige og hjelpemannskaper.

– Det er deilig at vi endelig kan åpne det nasjonale minnestedet. Det blir satt stor pris på blant de berørte, sier leder for den nasjonale støttegruppa, Lisbeth Røyneland til NTB. Hun forteller at pårørende og etterlatte hatt mulighet til å komme med innspill om utformingen av minnestedet underveis, i dialog med arkitektene. Det er svært viktig i en historisk vanskelig og vond sak som dette.

22. juli 2011 forandret svært mange familiers liv hjerteskjærende brutalt. Samtidig er dette også et nasjonalt sår. Utøya og Utøykaia er et åsted. Nå er det også et minnested. Det kan hjelpe oss å huske, ikke glemme.

Neste artikkel

Fra kornavtale til fredsavtale?