Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et lite skritt i riktig retning

Å redusere veksten i en overtallig rovdyrstamme er ikke dramatisk, og krenker ingen konvensjoner.

Øker: Skandinavias ulvestamme økte 18 prosent siste år. Foto: Felix André Skulstad/Mostphotos
Øker: Skandinavias ulvestamme økte 18 prosent siste år. Foto: Felix André Skulstad/Mostphotos

Rovdyrpolitikken har i de siste par tiårene vært utviklet i små skritt, gjerne etter brede forlik i Stortinget. Trenden fortsatte denne uka, da et bredt flertall myket opp adgangen til å felle overtallige rovdyr.

Naturmangfoldlovens paragraf 18c åpner for jakt på fredede rovdyr ut fra vesentlig offentlig interesse. Den ferske lovendringen sier at det i vurderingen skal «legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget, er nådd».

Bestandsmålene for store rovdyr fremstilles ofte som et minimumsmål. Kritikerne hevder at Stortingets lovendring omgjør målene til maksimumsmål. Begge deler er feil.

Både forarbeider og stortingsbehandling gjør det klart at Stortinget ikke satte bestandsmålene for store rovdyr verken som tak eller gulv, men som eksakte mål.

Stortingsflertallets lovendring åpner for at det er av vesentlig offentlig interesse å realisere Stortingets vedtatte bestandsmål.

Det er ikke et urimelig resonnement. Som Bjørnar Skjæran (Ap) sa under behandlingen: Alle parter bør ha respekt for de bestandsmål Stortinget har satt.

Vektleggingen av bestandsmål innfører heller ingen ny praksis. På en rekke punkter varierer norsk rovdyrforvaltning ut fra hvorvidt de ulike nasjonale eller regionale bestandsmål er nådd eller ikke.

Annonse

Forrige ukes lovendring er heller ingen blankofullmakt til å ta ut overtallige rovdyr.

For det første blir overtallighet ikke en selvstendig hjemmel til å ta ut rovdyr, men skal vektlegges.

For det andre krever loven fortsatt at andre tilfredsstillende tiltak må være vurdert.

For det tredje krever loven fortsatt at uttak ikke må true bestandens overlevelse. Dette er et sentralt formål også for Bern-konvensjonen om biologisk mangfold.

Biologisk har vi ingen norsk bestand av ulv. De omlag 100 norske individene som fantes i Norge i vinter, er del av en fellesskandinavisk bestand. Denne bestanden har økt 18 prosent, til 450 individer, siste år.

Da blir det useriøst når SV hevder i stortingsdebatten at flertallet ikke tar vare på truet ulv.

Det er verd å merke seg at Sp og Frp ikke fikk gjennomslag for å endre loven på en mer drastisk og rovdyrregulerende måte.

Isteden har et bredt og blokk-overskridende flertall, med både regjeringspartiene og Ap, gjort det lettere å skyte ulv. Men bare når det er flere ulv i landet enn hva det norske folkestyret vil ha, samtidig som bestanden ikke er truet.

Det er et lite skritt, og det er ikke dramatisk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mangelen på empati fra Bollestad