Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Erstatning til flere

En fersk dom fra Borgarting lagmannsrett må gi en romsligere rovdyrerstatning. Praksisen med ugrunnet avkorting i områder med rovdyrskade må ta slutt.

Tapt: I rovdyrområder må avkorting i rovdyrerstatning begrunnes bedre enn staten gjør i dag. Foto: Jonathan Matthiasson

Reineieren Per John Aslaksen Anti i Karasjok får sine erstatningsoppgjør for rovdyrskade behandlet på ny. Han tapte et stort antall beitedyr mellom 2012 og 2015, men fikk søknadene om erstatning avkortet med i alt 251 rein.

Ifølge dommen er det sannsynliggjort at reineierens rovdyrtap er større enn hva Miljødirektoratet har erstattet.

Staten anker ikke dommen, som fastslår at forvaltningen "i liten grad" vurderte andre mulige tapsårsaker. Luftige formuleringer om mulig trafikkskade eller at reinen ble tatt i snøskred, holdt ikke. Retten peker på at det verken var skred eller trafikk i området der reinen gikk tapt. Derimot var det både jervehi og jervedrept rein i nærheten.

I 2013 ble den såkalte Krokann-dommen rettskraftig. Staten siterer gjerne dommens selvsagthet om at ikke alle dyr som forsvinner, skal erstattes som rovdyrdrept. Det snakkes mindre om hva dommen sier om forvaltningens plikter.

Krokann-dommen sier at staten ikke foretok en tilstrekkelig vurdering av hvilke andre årsaker enn rovvilt som forårsaket de unormalt store tapene hos sauebonde Ola Krokann på Oppdal. Det ble dokumentert omfattende rovviltskader i nærheten.

Annonse

Klima- og miljødepartementet endret erstatningsforskriften i 2014, for å "bedre muligheten … til å klargjøre også andre tapsårsaker […] enn rovvilt".

Når det gjelder reintapene i Karasjok har forvaltningen ikke klargjort, men på "generelt grunnlag pekt på andre mulige årsaker", heter det i den siste dommen. Det er nettopp hva sauebønder i Hedmark sier de opplever, når de får avkortet erstatning i områder med rovdyrskade.

Forvaltningen kommer med "en smørbrødliste med mulige tapsårsaker, som ikke beskriver det aktuelle beiteområdet og situasjonen for den enkelte beitebrukeren", sier Norges Bondelags advokat Karoline Hustad her i avisen.

Krokann-dommen påla forvaltningen å vurdere og begrunne andre tapsårsaker enn rovdyr. Den ferske dommen i Borgarting lagmannsrett skjerper ordlyden. Retten underkjenner statens erstatningsvedtak fordi forvaltningen ikke "har godtgjort at rein har gått tapt" av andre årsaker enn rovdyr. Ordbokbetydningen av "godtgjøre" er "bringe på det rene, dokumentere; bevise".

Dommen må få konsekvenser for forvaltningen. Enten må bønder i påviste rovdyrskadeområder få sine tap ut over normaltapet erstattet fullt ut, eller så må forvaltningen dokumentere hva annet det er som har tatt livet av dyra.

Ny dom om erstatning

1 Staten har igjen fått et erstatningsoppgjør for rovdyrskade kjent lovstridig.

Et forklaringsproblem

2 Også i områder der rovdyr tar beitedyr kan beitedyr gå tapt av andre årsaker. Men hvilke?

Bevisbyrde

3 Staten må dokumentere hva annet en rovdyr som skaper unormalt høye tap i enkeltbesetninger i rovdyrland. Generelle antakelser holder ikke.

Neste artikkel

Den tosidige målsettingen blir ikke fulgt opp