Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er avvikling framtida?

Når konkurstrusselen ligger over flere gårder, og bønder ikke tør investere, er det "kode rød" for matproduksjonen, for bygdene og hele bosettinga i Distrikts-Norge.

Avvikling? Jon Bergmål og faren Kristen Bergmål vurderer å legge byggeplanene av nytt fjøs på is på grunn av økonomien i jordbruket. Er avvikling framtida? Foto: Lars Bilit Hagen
Avvikling? Jon Bergmål og faren Kristen Bergmål vurderer å legge byggeplanene av nytt fjøs på is på grunn av økonomien i jordbruket. Er avvikling framtida? Foto: Lars Bilit Hagen

Med dagens økonomi i jordbruket blir byggeplaner stadig lagt på is. Flere bønder ser ikke hvordan de skal klare å leve opp til regelverket om at alle båsfjøs for kyr må bygges om til løsdrift innen 2034.

De teller på knappene, slik far og sønn Kristen og Jon Bergmål gjør, om det er verdt investeringene eller ikke. Alarmen går også hos Jonny Fjukstad, økonomirådgiver for Tine Rådgiving i Agder og Jo Helge Sunde, prosjektleder i Tine Rådgiving i Vestland.

Rundt 4000 bønder må velge om de skal bygge om fjøs som snart er utdatert etter loven, om de skal bygge nytt fjøs eller ganske enkelt legge ned drifta. Tine-rådgiverne er redd vi står foran et ras av nedleggelser.

Siden årtusenskiftet har nesten 2300 melkebønder forsvunnet i Vestland fylke. Der er det drøyt 1000 melkeprodusenter igjen totalt. Fortsetter utviklingen, vil vi ikke lenger ha landbruk i hele landet.

Annonse

Det er umulig å satse uten støtte fra banken, Innovasjon Norge, kommunen og andre instanser. Men selv med tilskudd er det kritisk. Kostnadsveksten for bøndene har langt overskredet inntektene de siste årene. De årlige jordbruksoppgjørene er ikke i nærheten av å bøte på problemet.

"Det er avvikling som er framtida", sier Bergmål til Nationen. Det er et utsagn som reflekterer hvor dramatisk situasjonen er. Det bør være en kraftig realitetsorientering for politikerne som er ansvarlig for rammevilkårene.

Den økonomiske utviklingen i landbruket tilsier bare røde tall i regnskapet. Mange bønder opplever at de driver matproduksjon på dugnad. Norske politikere må ha større ambisjoner for norsk landbruk enn som så.

Prisstigningen de siste årene gjør at Tine-rådgiverne sliter med å få driftsplaner og budsjetter til å henge sammen. De forventede inntektene er rett og slett ikke høye nok til å dekke kostnadene ved fjøsbygging. Banken ser det som for usikkert.

Stortinget har sagt at man skal over til løsdrift innen 2034, da må de legge til rette for at det er mulig å gjennomføre. Investeringsstøtten til melkeproduksjon må dobles hvert år fram til 2034. I tillegg må de kommende jordbruksoppgjørene gjenspeile den reelle, økonomiske situasjonen.

Dagens snaue 7000 melkebønder er ryggraden i landbruket i Norge. De er navet i et lokalt næringsliv og nøkler for fortsatt bosetting i distriktene. Når konkurstrusselen ligger over flere gårder, er det høydramatisk for personlige foretak, som tar med seg hele familier i fallet, men også for hele bygder, for Distrikts-Norge og for matproduksjonen.

Neste artikkel

Krevende start for ung statsråd