Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En vekker i nord

Algedøden i oppdrettsnæringen viser også baksiden av konsentrert og intensiv matproduksjon.

Sårbart: Mange laksemerder i samme fjord fremmer algevekst og gjør konsekvensene av oppblomstring store. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Oppdrettsnæringen i Nordland og Troms er rammet av algeoppblomstring. Over 8 millioner laks er til nå døde. Det gir næringen et milliardtap og truer arbeidsplasser i regionen.

Ekspertene forklarer oppblomstringen med en kombinasjon av varmt vann, ferskvann i fjordene og stille hav. Alger legger seg i gjellene til fisken, som kveles og dør.

Næringen opplevde en lignende oppblomstring i 1991. Klimaendringene gjør dessverre at algetrusselen stiger: Et varmere og surere hav øker mulighetene for stor oppblomstring av alger, advarer forskerne.

Hendelsene i nord er en påminner om biologiske kjennsgjerninger, og om at sentralisert og konsentrert matproduksjon har sin pris.

Lakseoppdrett er den viktigste kilden til næringssalter i norske fjorder. Alger trives og vokser på økt nitrogeninnhold i vannet.

Å samle mange individer på små flater fremmer spredning av sykdommer og parasitter. Lakselus er et eksempel fra sjøen. På land er fulle fjøs og intensive beiter eksempler på miljø som er uheldige for dyrehelsa.

Annonse

Norsk landbruk bygger på et sterkt grensevern. Import av smitte via reiser, mat og fôrimport truer dette vernet. Det samme gjør en fauna i klimaendring.

Et mildere klima fremmer spredning av villsvin nordover i Sverige og inn i Norge. Svina er bærer av afrikansk svinepest. I Kina har sykdommen redusert landets svineproduksjon med 25 til 30 prosent, etter at over 200 millioner svin er rammet.

Landbruks- og matdepartementet vil ha minst mulig villsvin på et minst mulig område. Det må følges raskt opp med harde virkemidler. Jo mer tid vi bruker, jo mer krevende vil det bli å stanse villsvinas spredning i Norge.

I fjorårets tørkesommer var det først og fremst bøndene på Østlandet som fikk avlinger brunsvidd. Dyreholdere i sør fikk tilførsel av fôr fra kolleger i vest og nord. Vårt langstrakte land, med så mange klimasoner og lokale værtyper, er i seg selv en beredskapsbuffer mot ekstrem tørke og flom. Det forutsetter selvsagt at det finnes jordbruk over hele landet.

Norsk landbruk er blant de sunneste og minst sykdomsbefengte i hele verden. For dette har vi å takke desentralisert og mangfoldig produksjon, små og mange fjøs over hele landet, sterkt grensevern og ekstensiv arealbruk i et nordisk klima.

Klimaet kan være på vei til å svikte oss. Da blir det desto viktigere å unngå en ytterligere sentralisering av norsk matproduksjon. Større tetthet i og blant dyrebesetningene her i landet, enten det er i merde eller fjøs, er rett og slett ikke bra for dyrehelse og smittevern.

Oppsummert

Tøft i nord

1 Fiskeoppdrett er effektiv matproduksjon. Effektivitetens bakside viser seg nå i nord.

Evige sannheter

2 Biologien liker ikke tetthet og konsentrasjon. Da kommer sykdom og parasitter.

Hva vi kan gjøre noe med

3 Norsk landbruk er friskt og rent på grunn av klima, desentralisering og grensevern. Statusen er under press.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det smarte kjøtt-forslaget