Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En vei til fattigdom

En ny rapport viser at innstrammingene i AAP-regelverket har skjøvet flere over på sosialhjelp, og flere er uten både ytelse og jobb. Derfor bør regelverket endres.

Bør reagere: Torbjørn Røe Isaksen (H) bør foreslå endringer i AAP-regelverket. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Bør reagere: Torbjørn Røe Isaksen (H) bør foreslå endringer i AAP-regelverket. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Nav presenterte nylig en rapport om konsekvensene av endringene i AAP-regelverket, som trådte i kraft i januar 2018. Arbeidsavklaringspenger (AAP) kan en få etter ett års sykemelding, dersom en har under 50 prosent arbeidsevne.

Før 2018 kunne en få AAP i fire år, og deretter søke om forlengelse – dersom det var nødvendig å avklare arbeidsevnen ytterligere.

I 2017 ble AAP-perioden kuttet fra fire til tre år. I tillegg ble vilkårene for å få forlenget AAP-perioden strammet inn, og det ble innført en "karenstid" på ett år før en kunne søke AAP igjen. Det året faller ytelsen bort, om en ikke kvalifiserer til sosialhjelp.

Den som eier noe av verdi, som en leilighet, eller har en ektefelle som kan forsørge seg, får ikke sosialhjelp.

Det positive er at det ser ut til at flere får innvilget uføretrygd raskere. Tre år bør være nok for å kunne avklare arbeidsevne. Samtidig må det ikke gå ut over den som er under avklaring, dersom det er nødvendig å bruke mer tid.

Rapporten viser altså at flere er skjøvet over på sosialhjelp og uføretrygd. Flere enn før er også arbeid og uten ytelse. Det er ikke flere i arbeid.

Annonse

Argumentet for å endre AAP-regelverket, var "å få flere i arbeid". Rapporten slår fast at endringen ikke fungerer etter hensikten. Det er vel også på tide å avskrive tesen om at bare folk ordninger som er dårlige nok – så blir de friske og arbeidsføre?

Ingen bør miste av syne at veien til AAP-ordningen går via ett års sykemelding.

Leder av AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, som har arbeidet i Nav selv, sier hun får mange desperate henvendelser: "Allerede tidlig på våren 2018 fikk vi inn meldinger om hva som skjedde. Kronisk syke og skadde opplevde å miste sin inntektssikring. Det er rett og slett stygt", sier Thoresen til NRK.

"Jeg mener at innstrammingene i AAP-regelverket har vært en skandale. For en god del mennesker har disse kuttene vært en katastrofe", sier SV-leder Audun Lysbakken til NRK.

Den som er syk og mister arbeidsevnen i betydelig grad, kommer i en sårbar situasjon – og må sikres trygghet og verdighet. Et velferdssamfunn måles som kjent på hvordan det behandler sine svakeste. Og det faktum at det finnes trygdesvindlere må selvsagt ikke føre til at alle som trenger arbeidsavklaringspenger betraktes som svindlere.

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Saida Begum (H), sier til NRK at departementet ikke har noen konkrete planer om å justere regelverket. "Vi er opptatt av å følge effekten av innføringen av karenstid, og hvordan det utvikler seg over tid", sier Begum.

Syke som har mistet sin inntekt og trygghet skal ikke "ses an". De skal ha tilbake sin grunntrygghet. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) bør foreslå en endring av AAP-regelverket så raskt som mulig.

Neste artikkel

Hva skal vi med Venstre?