Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En måned uten arbeidsverktøy

En måned inn i skoleåret venter tusenvis av elever fortsatt på læreboka si.

Forsinka lærebøker: Nynorskelever trenger bedre, ikke dårligere, tilgang på læremidler. Foto: Berit Roald / NTB
Forsinka lærebøker: Nynorskelever trenger bedre, ikke dårligere, tilgang på læremidler. Foto: Berit Roald / NTB

Nye læreplaner på flere skoletrinn kommer i år, og med det følger nye lærebøker. Forsinka lærebøker. Flere lærebøker på nynorsk kommer først i oktober, skriver Norsk Tidend, medlemsbladet til Noregs Mållag. Og dette er regelen, ikke unntaket.

Tenk deg sjøl: Etter en lang sommer kommer du på jobb, full av virketrang og arbeidslyst. Alt er kanskje ikke på plass fra dag én, men hei; det går bra. Her er det fine kolleger å snakke med, folk og fag å oppdatere seg på.

Det går ei uke. Det går en måned. Og én til. Fortsatt mangler grunnleggende arbeidsverktøy for at du skal få gjort jobben din. Hvordan går det med arbeidslysta da?

Spesialbibliotekar Astrid Holmefjord ved Kvam videregåande skole i Hardanger sier problemstillinga er velkjent. “Som regel kjem bøkene etter nokre månader, men i fjor fekk elevane på studieretninga teknologi- og industrifag den eine læreboka si to veker før skuleåret var slutt,” sier hun til Norsk Tidend.

Årsaken er at læreplanene blir vedtatt seint. Dermed kommer produksjonen av nye lærebøker seint i gang. Ettersom de fleste lærebokforfattere skriver på bokmål, blir bøkene skrevet på bokmål først og deretter oversatt.

Forsinkelsene skaper merarbeid for lærere og kludrer til undervisningsløpet. Like ille er det at forsinka lærebøker på nynorsk kan føre til at elevene bytter språkform.

Annonse

Ifølge Språkrådet har knapt ni av ti norske skoleelever valgt bokmål, én av ti har valgt nynorsk. Alle elever lærer sidemål også, men i mindre omfang.

Minoriteter trenger hjelp for å stå støtt på sin post. Nynorskelever trenger bedre, ikke dårligere, tilgang på læremidler.

I 1971 streika 30.000 elever ved 112 skoler for å få lovfesta rett til at lærebøker på nynorsk skal komme samtidig med lærebøker på bokmål. Tre år seinere ble det lovfesta at bøkene skal komme samtidig, og til samme pris. 50 år seinere venter vi fortsatt.

Digitaliseringa forverrer situasjonen. 108 ordførere krevde i vinter nynorske digitale læremidler fra den globale giganten Google. Men Google sier nei, skrev Kommunal Rapport i februar i år. De tjener vel ikke nok penger, da.

Målsak er motkultur. 3. september skreiv Nationen-spaltist og forfatter Inger Johanne Sæterbakk her i avisa om da hun valgte å skifte hovedmål til nynorsk. Det valget hadde hun ikke tatt uten opplæring i begge språk i skolen, skriver hun.

Men det er håp: Norske forfattere som Tore Renberg, Carl Frode Tiller, Sigmund Løvåsen, Marit Tusvik og Mona Høvring, har funnet fram til nynorsk som hovedmål eller veksler mellom de to ulike skriftspråkene, skriver Klassekampen. Det er en gave til oss lesere og gir oss et rikere språklig "lydbilde".

Byer som Bergen og Oslo har vedtatt å legge til rette for at bruken av nynorsk blir styrket i skoler og barnehager, skriver framtida.no

Kan hende vil det gå vinter og vår. Men neppe 50 nye år.

Neste artikkel

Hva skal vi med en totalberedskapskommisjon?