Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En krevende ulvedom

Borgarting lagmannsrett mener vedtakene om lisensfelling på ulv fra revirene i Osdalen og Julussa i 2017 var ugyldige. Dommen skaper ny usikkerhet om norsk ulveforvaltning.

Ulvedom: Demonstranter for ulv da ulverettsaken først ble behandlet i Oslo tingrett. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix
Ulvedom: Demonstranter for ulv da ulverettsaken først ble behandlet i Oslo tingrett. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

WWF Verdens naturfond gikk i 2017 til søksmål mot Klima- og miljødepartementet med påstand om at departementets uttak av 12 streifulv og ulveflokkene Julussa og Osdalen, begge utenfor ulvesona, var ulovlig og i strid med naturmangfoldloven, Grunnloven og Bernkonvensjonen.

Da saken ble behandlet i Oslo tingrett i 2018, tapte WWF søksmålet. Organisasjonen anket imidlertid og møtte staten i Borgarting lagmannsrett til nye rettsforhandlinger i fjor høst.

Lagmannsretten gir WWF delvis medhold i ankesaken. Lagmannsrettens flertall kom til at vedtaket om lisensfelling i Julussa- og Osdalen-revirene var ugyldige som følge av feil i rettsanvendelsen.

Fellingsvedtaket på streifulv utenfor ulvesonen var imidlertid gyldig, konkluderer retten, som også har gitt Staten medhold i at dagens ulveforvaltning ikke gjør at ulvebestandens overlevelse er truet. Retten er også enig med Staten i at vi ikke er forpliktet til å en helnorsk ulvestamme, men at vi kan se den sørskandinaviske ulvestammen under ett.

Annonse

Det er departementets lovanvendelse i revirvedtakene i Osdalen og Julussa lagmannsretten finner problematisk. Departementet la til grunn naturmangfoldslovens paragraf 18c, det uttak kan skje "for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning".

Vilkåret "for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn" har departementet ikke ansett oppfylt, men kom til at vilkåret «andre offentlige interesser av vesentlig betydning» kunne gjøres gjeldende.

Rettens flertall mener – under en viss tvil – at departementet går ut over grensene for hvor vidt loven kan tolkes. Retten peker på at uttaket må være begrunnet i altoverskyggende eller dominerende offentlige interesser. Å henvise til generelle distriktspolitiske hensyn, eller til tilliten til norsk ulveforvaltning, er etter rettens syn ikke tilstrekkelig for å oppfylle lovens vilkår.

Dommen skaper ny usikkerhet om norsk ulveforvaltning. Den kan gjøre det mer krevende å holde bestanden nede mot det politisk bestemte bestandsmålet.

Norges Bondelag har bedt om at dommen fra lagmannsretten ankes videre til Høyesterett. Det vil være fornuftig, all den tid tingretten og lagmannsretten kom til ulik konklusjon. Det er verdt å merke seg at også lagmannsretten var delt i spørsmålet.

Dommen innebærer imidlertid ikke at det nå er umulig å ta ut revir utenfor ulvesonen. Men om den blir stående, stilles det strengere krav til Klima- og miljødepartementet om å konkret begrunne hvorfor et eventuelt uttak faller inn under naturmangfoldslovens bestemmelser.

Neste artikkel

Forskning om konsekvenser av politikk, ikke politisk rovdyrforskning