Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En jobb å leve lenge med

Både samfunnet og folkehelsa har godt av aktive eldre. Vi må legge bedre til rette for arbeidskrafta oppe i årene.

Bergljot Syljulien kan ikke tenke seg å slutte å jobbe. Da havner hun på aldershjem, tror hun. Foto: Siri Juell Rasmussen
Bergljot Syljulien kan ikke tenke seg å slutte å jobbe. Da havner hun på aldershjem, tror hun. Foto: Siri Juell Rasmussen

Da Bergljot Syljulien (96) startet opp gartneri i Kolbu var det nok ikke verken vanlig eller særlig gangbart å bruke det tyske lånordet "gründer". Men det var det hun var.

Syljulien har drevet gartneriet på Toten siden 1947, i de fleste årene sammen med mannen Gunnar. Og hun har ikke tenkt å gi seg. I dag holder hun på sammen med sønnen på 72.

– Her er jeg til nytte for noen, det gir meg en fred i sjelen, jeg blir trist når jeg ikke gjør noe. Det er jobben som holder meg gående, sier Bergljot til Nationen.

Mange av Nationens lesere på bygda kjenner seg igjen, eller kjenner noen som har vært aktiv med melkemaskin, traktor, møkkagreip og motorsag lenge etter oppnådd pensjonsalder. Kårkallen og -kona som stuller rundt på norske gårdstun er mer enn et romantisk bilde. De er virksomme krefter som får både gårdsdrift og grender til å gå rundt. Og de trenger sjelden å bli spurt om å ta i et tak.

Annonse

Det trengs eldrekraft også i statsfinansene. Vi lever lengre, og det øker behovet for ytelser både over folketrygden og i eldreomsorgen. Behovsøkningen tilsvarer 6 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2060.

Dette gapet kan dekkes inn gjennom at vi aksepterer lavere velferdsnivå, høyere skattenivå - eller at flere av oss står flere år i arbeid.

Om avgangsalderen fra arbeidslivet øker i takt med forventet levealder, dekker det to tredeler av inndekningsbehovet i 2060, ifølge Finansdepartementet. Så sterk er effekten av at flere betaler skatt lengre - og kanskje også utsetter tidspunktet for når man selv trenger offentlig eldreomsorg.

Det er den effekten Bergljot Syljulien beskriver: Det er litt slitsomt å komme seg opp om morgenen, men det går med litt bøy og tøy. Aktivitet hindrer inaktivitet, og bremser det kroppslige forfallet som kommer til oss alle. Bergljot Syljulien tror alternativet til jobben er aldershjem.

Ikke alle kan være som Bergljot Syljulien. Mange har stått - og står, dessverre - i krevende jobber som gjør at de snarere trenger førtidspensjonering. Med tilpassing og endring i arbeidshverdagen kunne flere stått lenger i jobb.

Myndighetene og arbeidsplassene må legge bedre til rette for at flere kan stå i jobben til pensjonsalder - og for at eldre som Bergljot får bidra i arbeidslivet så lenge de har glede av det.

Lykka i livet er lagt i arbeidet, synger Hans Rotmo. Det er også en lykke for et samfunn å ha aktive eldre som bidrar med erfaren arbeidsevne.

Neste artikkel

Nye industrielle eventyr i gjødsel og kull