Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En fare for næringslivet

Regjeringens erstatning etter forbudet mot pelsproduksjon er en fare for bygder og næringsliv. Saken må til domstolen.


Tvetydig: Olaug Bollestad hevder at pelsbøndene får mer enn de har krav på. Samtidig spør hun hva som er full erstatning. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
Tvetydig: Olaug Bollestad hevder at pelsbøndene får mer enn de har krav på. Samtidig spør hun hva som er full erstatning. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Det har lenge vært klart at regjeringen ikke har til hensikt å yte full erstatning etter forbudet mot produksjon av lovlig pels i Norge. Regjeringen understreker det selv.

Nå fremkommer det at heller ikke den erstatning regjeringen ønsker å gi, bygger på faglig grunn.

Landbruks- og matdepartementet henviser til en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi, på spørsmål om hvordan kompensasjonen er beregnet. Men denne rapporten følger samfunnsøkonomisk, ikke erstatningsfaglig metode.d

Rapporten advarer mot at inntektstallene er usikre, og underslår den reelle inntjeningen i næringen. Rentefoten som benyttes, er stor og til næringens ugunst. Store produsenter kommer dårlig ut.

Statsråd Olaug Bollestad bedyrer at bøndene får mer i erstatning enn de har krav på - noe som ville vært sløsing med fellesskapets midler, dersom det stemte.

Samtidig som hun gir inntrykk av å vite hva bøndene har krav og ikke krav på, spør Bollestad retorisk "kva er full erstatning"?

Annonse

Dette spørsmålet kunne embetsverket besvart. Full ekspropriasjonsrettslig erstatning er en godt innarbeidet begrep i norsk rettspleie. Slik erstatning beregnes ikke av Stortinget, men i forvaltning og domstol.

Men regjeringen har nektet å bruke prinsippet om full erstatning i dette tilfellet.

Statsråden skryter av en ordning som gir bøndene valgfrihet, og at potten er økt kraftig. Alt dette er irrelevant for hvorvidt bøndene får den erstatning de har krav på.

Statsråden vil ikke svare på om hun mener pelsbøndene bør være fornøyd med hva staten tilbyr. I andre erstatningssaker, for eksempel innenfor skogvern, er det en uttalt målsetting fra statens side at den som skal kompenseres, er fornøyd. Og skogvernet er endatil frivillig.

Erstatningsordningen er en trussel også mot annet næringsliv ute i landet. Regjeringen setter 300 kroner timen som alternativ verdi for bøndenes arbeidskraft. Dermed blir produksjon av revepels ulønnsomt, og dermed heller ikke verdig særskilt erstatning.

Det er verd å merke seg at reveproduksjon er blant de mest lønnsomme i landbruket. Nibio bekrefter at med regjeringens beregningsmetode vil "veldig mange gårdsbruk" kunne legges ned uten erstatning. Vi kan trygt legge til grunn at det samme gjelder mange andre naturbaserte næringsdrivende.

Statsråden sier det "kan godt være" at erstatningene tas for retten. NHO og Bondelaget bør allerede nå varsle at de vil ta Bollestad på ordet, og bidra som partshjelpere til å nedkjempe regjeringens anslag mot grunneiere og næringsliv rettens vei.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Folk er blitt holdt for narr