Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En dynamisk natur må forvaltes dynamisk

Mens villsvin og sjakal dukker opp, kan fjellrev og -blomster dukke under. Er det vår jobb å stanse all endring i norsk natur?

Fremmed, men naturlig: Gullsjakalen vil bre seg nordover enten vi liker det eller ikke. Foto: Anan Kaewkhammul
Fremmed, men naturlig: Gullsjakalen vil bre seg nordover enten vi liker det eller ikke. Foto: Anan Kaewkhammul

Ikke før har vi vent oss til at villsvin kan dukke opp hvor som helst på Østlandet og i Trøndelag, så gjør gullsjakalen entré i Nord-Norge.

Gullsjakalen (canis aureus) er nærmere i slekt med ulv og hund enn med de afrikanske sjakalene. Den lever fra Burma via India og Tyrkia, Balkan og til Italia, men det er kjent at arten har gjort framstøt nordover til Finland.

Miljødirektoratet ser på gullsjakalen som en fremmedart, og ønsker den skutt som uønsket i Norge. Det har skapt en faglig debatt som er på overtid i Norge.

Sjakalen kan ikke behandles som en fremmedart, sier seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), John Linnell, til NRK. Arten ekspanderer helt naturlig, og kan ikke behandles med skyting som refleks.

Annonse

– Med klimaendringene forandrer naturen seg, og mange arter vil ekspandere, sier Linnell. Forskeren ber oss tenke på logikken i naturforvaltningen.

Det er en etterlysning vi støtter. Med vår lange og varierte topografi, og vår beliggenhet nær Nordpolen, men også Golfstrømmen, kan et stort antall arter leve og overleve i Norge. Den samme variasjonen gjør at et stort antall arter har små leveområder, ofte også sin utbredelsesgrense her. Vi har altså naturlig mange arter, og naturlig mange fåtallige arter.

Klimaendringene setter disse forholdene på spissen. Forskerne fastslår allerede at vi vil se store endringer i naturmangfoldet de neste 100 årene. Arktiske arter vil måtte trekke høyere og nordover til stadig knappere leveområder. De varme strendene og kystskogene i sør vil få stadig hyppigere besøk av fremmede arter som gjør nytte av klimaendringene til å spre seg nordover.

Hva kan vi stoppe? Villsvin og sjakal kan spre seg langt på kort tid, men de er forholdsvis store og fåtallige arter, og kan skytes etterhvert som de kommer. Insekter, moser og lav er det verre med. Her kan målrettet bekjempelse i høyden utsette utbredelsen, dersom utbredelsen er resultat av endret klima og dermed bedre forhold i Norge.

Arter som ulv er fotogene - og nasjonalt rødlistet og prioritert i forvaltningen, selv om arten er globalt livskraftig. Dersom en unnselig, globalt utryddingstruet liten plante søker til Norge som nødhavn i et varmere klima, risikerer den å bli revet opp med rota slik sjakalen i Finnmark risikerer en kule.

Slik synliggjør klimaendringene svakhetene i et statisk konserverende natursyn. I et land bygd på dynamisk naturbruk bør vi oppdatere naturforvaltningen til en ny virkelighet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Koko fra EU om klær