Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Elever for lut og kaldt vann

Det er en urovekkende mangel på læremidler i norsk skole. Det går ut over elevenes læring. Og det har ikke Norge råd til.

Læremiddelkrise: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) "følger nøye med" på situasjonen, sa hun i Stortingets spørretime. Foto: Cornelius Poppe / NTB
Læremiddelkrise: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) "følger nøye med" på situasjonen, sa hun i Stortingets spørretime. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Det nærmer seg tida for statsbudsjettet. Landets lærere vil følge nøye med på om kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har lagt inn bevilgninger til læremidler i skolen. Statsråden kjenner til at det er et skrikende behov.

I april kom det for eksempel et nødrop i Rakkestad Avis. "Politikere – hvor blir det av læremidlene?", spurte lærerne, og advarte: "I klasserommene rundt om på skolene sitter de dette går ut over – elevene våre!"

Bakgrunnen for mangelen på læremidler i skolene, er den såkalte Fagfornyelsen av 2020, en reform av Kunnskapsløftet. Reformen er ikke fulgt opp på samme måte økonomisk som forrige reform. Ifølge Forleggerforeningen er det kun bevilget en tredjedel til læremidler sammenlignet med forrige reform.

Flere steder i landet må elever slite med gamle og utdaterte lærebøker, "hvis de i det hele tatt har bøker som kan brukes i faget", skriver lærerne. Flere klasser har ikke hatt læreverk i for eksempel norsk, samfunnsfag og naturfag på flere år. For å forsøke å kompensere, tyr lærerne til ulovlig kopiering på internett. Og bruker verdifull tid som skulle vært brukt på pedagogikk som sikrer elevene læring.

Annonse

"Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole", het det i et innlegg i midtnorsk debatt i fjor høst. "Lærerne vil ikke stå i kopirommet, men i klasserommet", kunne vi lese i Adresseavisen. "Det er vi som har blitt redaktører", sa lærer Lena Håskjold i en artikkel på Utdanningsfobundets sider.

Kopieringen, som lærerne ikke ønsker å drive med, men som de altså ikke har alternativer til, er så omfattende at forlagene advarer. Det er forbudt å kopiere mer enn 15 sider av et læreverk. Arbeidsbøker er det ikke lov å kopiere fra i det hele tatt. Lærerne settes i ei kattepine.

Den mest urovekkende konsekvensen av situasjonen, er selvsagt at mangelen på læremidler – både lærebøker og digitale læremidler – går ut over elever i norsk skole hver dag.

Samtidig som det raskt går ut over videreutviklingen av læremidler når forlagene brenner inne med oppdaterte læremidler etter Fagfornyelsen. Det blir en ond spiral.

Læremidlene i grunnskolen finansieres i hovedsak over rammebevilgningen til kommunene. I en undersøkelse Utdanningsforbundet gjennomførte i fjor, svarte kun åtte prosent av lærerne i grunnskolen at læremidlene i "stor grad" er fornyet etter Fagfornyelsen.

Læremiddelmangelen skyldes i hovedsak en ny reform, samtidig som kommunene har hatt store ekstrautgifter i forbindelse med pandemien – og læremiddelmangelen er altså alvorlig. Derfor bør regjeringa og kunnskapsminister Tonje Brenna sette av øremerkede midler i statsbudsjettet til oppdaterte læremidler.

Neste artikkel

Bårdsgård bommer på Hitra