Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrevelferden må prioriteres

Riksrevisjonens gjennomgang av hvordan Mattilsynet jobber med alvorlige brudd på dyrevelferdsloven viser hvor viktig det er at vi har et mattilsyn.

Foto: Svein Egil Hatlevik

Vi liker å omtale oss selv som best i verden på dyrevelferd. Vi skal være best i klassen når det kommer til krav og regler for hvordan mat fra dyrehold blir produsert. Derfor er Riksrevisjonens undersøkelse om Mattilsynets innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven en viktig og nødvendig gjennomgang. Derfor er funnene alvorlige.

Mattilsynet skal være vårt fremste verktøy for å kontrollere dyrevelferd og matsikkerhet. Da må ting være på stell. De siste årene har Mattilsynet vært i hardt vær, særlig etter at en pelsdyrbonde avslørte grove feil rapportering etter et tilsyn. Samtidig er det ikke hold i all kritikk mot tilsynet. Det siste Mattilsynet trenger nå, er en totalslakt av hvordan de følger opp alvorlige brudd.

Riksrevisjonen har funnet at Mattilsynet ikke har hatt tilstrekkelige systemer for å holde oversikt over informasjon om dyrevelferd fra ulike kilder, som for eksempel Kjøttkontrollen. Det betyr at Mattilsynet ikke får et helhetsbilde av et spesifikt dyrehold. Et annet alvorlig punkt Riksrevisjonen tar opp, er at det tar gjennomsnittlig sju år fra første avvik er funnet til Mattilsynet kommer med vedtak om avvikling. Mattilsynet bruker også for lang tid på å gjennomføre nye tilsyn hos produsenter som har hatt grove avvik.

Oppsummert

Rapport

1 Riksrevisjonen påpeker i en ny rapport flere mangler ved Mattilsynets oppfølging av alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.

Lang tid

2 I de mest alvorlige tilfellene har Mattilsynet brukt sju år i snitt fra første inspeksjon til vedtaket om aktivitetsforbud.

Rydder opp

3 Mattilsynet sier de er allerede er i gang med å rydde opp. Det er bra, men vi forventer at Mattilsynet tar skikkelig tak i interne rutiner.

Annonse

Svært alvorlige brudd på dyrevelferdsloven får dermed pågå for lenge, konkluderer Riksrevisjonen.

Av de som ikke er overrasket, er politisk nestleder Elin Bergerud i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hun sier til Nationen at "Alle taper på en lang saksgang. Først og fremst dyrene det gjelder, men også bonden som driver med dem."

Det er bra at det er full enighet bønder, politikere og Mattilsynet imellom om at dette ikke er godt nok. Mattilsynet innrømmer også selv at de har brukt for lang tid til å følge opp og avvikle kronisk dårlige dyrehold. "Det tar litt tid før man kan se at et dyrehold er kronisk dårlig, også kan det være at det er nye inspektører eller sjefer på kontoret, vi har omorganisert de siste årene. Så det kan også handle om praktiske ting hos oss, og at vi ikke har et system for å holde dyreholdene under varig oppsikt", sier seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet Torunn Knævelsrud sier til Nationen.

Vi registrerer også at Mattilsynet allerede før Riksrevisjonen banket på døren har begynt opprydningen. Det er bra. Vi deler derimot ikke SVs Arne Nævra sin oppfatning om at Mattilsynet ikke er i stand til å sørge for god dyrevelferd. Tilsyn og oppfølgingen av svinenæringen i Rogaland de siste årene viser det motsatte.

Når Mattilsynet har vært gjennom kutt og omorganiseringer, kan ikke det gå på bekostning av dyrevelferden ved risikobruk. Vi må kunne forvente at et statlig tilsyn har gode nok interne arbeidsprosesser for informasjonsinnhenting og registrering.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Konkurs i melkeproduksjonen